aug 192013
 

I dag var vi på Helsestasjonen å fikk vaksiner. Han skrek høylytt da han ble stukket i de deilige babylårene – forståelig nok, jeg liker heller ikke sprøyter. Vell hjem uten reaksjoner på vaksinen fikk han seg en lur før vi måtte ut å farte igjen. Han veier nå 8120gram og er hele 68,5 lang. Fikk veldig skryt av at han var så blid og fornøyd, og det gleder selvsagt ett mammahjerte.

Så skjedde det som absolutt er mitt største mareritt. Man får ikke kontakt med babyen sin, og han er helt borte! Han sutret litt, før han skiftet atferd, ble borte 3-4 sekunder, rullet med øynene og mistet hud og leppefarge. Det tok ca 4 minutter før han ble seg selv igjen da vi tok han med ut på trappen og la beina hans høyt. Fyfader så redd jeg ble!!!! Jeg klarte ikke tenke klart i det hele tatt, og alle slags tanker surret rundt i hodet mitt.

Jeg ringte til legevakten og de ba oss komme med en gang. Alle prøver var fine, og vi fikk to alternativer. Feberkrampe eller blodtrykksfall. Nå har jeg bært senga hans inn på rommet vårt slik at jeg kan ha han under tilsyn i natt, for jeg er redd det vil skje igjen selvom legen sa det mest sannsynlig ikke ville gjøre det. Men du vet – mor er ekstra bekymret uansett.

Han har nå litt feber, men jeg ga han en paracet før jeg la han og krysser fingrene for at han er opplagt og frisk i morgen. Jeg kommer til å sjekke han ofte i natt.

20130819-222824.jpg

Det er ille når barn er syke, og man vil aller helst byttet plass med de.