nov 162017
 

I går rundet jeg endelig de «magiske» 100. Jeg tipper tiden vil gå enda fortere fremover nå, selvom jordmødrene ikke har noe tro på at jeg går til termin. Jeg tror også selv at lille T kommer før tiden slik begge storesøsknene har gjort.

Vi mangler enda mange ting til at alt er klart, så at hun holder seg inne endel uker til er helt greit. Da jeg var innlagt på føden forrige uke sa de at det ikke var uvanlig med mer kynnere nå som jeg venter nummer 3, men altså denne natten har vært helt forferdelig. Det startet i går kveld, og jeg fikk sovet litt i rykk og napp i natt. Heldigvis fikk jeg slappet av litt på sofaen før jeg skulle hente Ida Emilie på skolen.

Ønsker dere en fin dag!

nov 102017
 

Puh, for noen dager jeg går igjennom nå. Ikke nok med at jeg har bekymringer fra før som stjeler alle tanker om dagen, men nå var det også min tur. De siste ukene har jeg gått rundt i min egen boble. Jeg glemmer avtaler og hodet og kropp spiller virkelig ikke på lag. Jeg har det rett og slett ikke så bra.

Onsdag hadde jeg levert Ida Emilie på skolen. Kjørte hjem, ryddet litt og skulle ned for å sette på en klesvask. Som dere vet fra før sliter jeg med bekkenløsning og jeg har egentlig bare venter på at dette en dag skulle skje. Da jeg skulle gå ned trappa sviktet høyrebeinet mitt og der lå jeg plutselig i bunnen av trappa hjelpesløs og hjemme alene. Jeg kom meg omsider opp etterhvert og det første jeg gjorde var å ringe til sykehuset. De ville ha meg inn til kontroll på føden med det samme for å se at lille T hadde det bra i magen. Stemoren min hentet meg og avgårde dro vi til Kalnes.

Jeg møtte Bjørn Vidar som måtte dra hjem fra jobb på sykehuset og vi ble henvist rett til ultralyd. De var bekymret for at morkaken skulle løsne. Alt var heldigvis bra med babyen, hun hadde nok fostervann og hjertet slo fint. Hun veide mellom 770-780 gram og lå fint ann etter alle mål i forhold til terminen. Morkaken lå heldigvis der den skulle ligge men lilevell ville de ha meg til observasjon i 24 timer.

Jeg var så heldig å få sykebesøk, se de fine tegningene Ida Emilie og Thorbjørn hadde med til meg!


Nav sier at bekkenløsning ikke er grunnlag for svangerskapspenger, det utgjør ikke fare for barnet sier de. Da spør jeg: Hvorfor ble jeg da innlagt? Jeg skulle gjerne ha jobbet enda jeg, men når jeg stadig detter om blir det vanskelig desverre.. I tillegg er kynnerne sterkere enn noen gang, og jeg blir veldig sliten av disse. Dette svangerskapet skulle visst vise seg å ikke være så lett. Nå har jeg fått beskjed om å ta det med ro for å forhindre prematur fødsel, så det er nok lurt å lytte til jordmoren som fulgte meg opp på sykehuset.

nov 102017
 

Puh, for noen dager jeg går igjennom nå. Ikke nok med at jeg har bekymringer fra før som stjeler alle tanker om dagen, men nå var det også min tur. De siste ukene har jeg gått rundt i min egen boble. Jeg glemmer avtaler og hodet og kropp spiller virkelig ikke på lag. Jeg har det rett og slett ikke så bra. 

Onsdag hadde jeg levert Ida Emilie på skolen. Kjørte hjem, ryddet litt og skulle ned for å sette på en klesvask. Som dere vet fra før sliter jeg med bekkenløsning og jeg har egentlig bare venter på at dette en dag skulle skje. Da jeg skulle gå ned trappa sviktet høyrebeinet mitt og der lå jeg plutselig i bunnen av trappa hjelpesløs og hjemme alene. Jeg kom meg omsider opp etterhvert og det første jeg gjorde var å ringe til sykehuset. De ville ha meg inn til kontroll på føden med det samme for å se at lille T hadde det bra i magen. Stemoren min hentet meg og avgårde dro vi til Kalnes.


Jeg møtte Bjørn Vidar som måtte dra hjem fra jobb på sykehuset og vi ble henvist rett til ultralyd. De var bekymret for at morkaken skulle løsne. Alt var heldigvis bra med babyen, hun hadde nok fostervann og hjertet slo fint. Hun veide mellom 770-780 gram og lå fint ann etter alle mål i forhold til terminen. Morkaken lå heldigvis der den skulle ligge men lilevell ville de ha meg til observasjon i 24 timer.

Jeg var så heldig å få sykebesøk, se de fine tegningene Ida Emilie og Thorbjørn hadde med til meg!


Nav sier at bekkenløsning ikke er grunnlag for svangerskapspenger, det utgjør ikke fare for barnet sier de. Da spør jeg: Hvorfor ble jeg da innlagt? Jeg skulle gjerne ha jobbet enda jeg, men når jeg stadig detter om blir det vanskelig desverre.. I tillegg er kynnerne sterkere enn noen gang, og jeg blir veldig sliten av disse. Dette svangerskapet skulle visst vise seg å ikke være så lett. Nå har jeg fått beskjed om å ta det med ro for å forhindre prematur fødsel, så det er nok lurt å lytte til jordmoren som fulgte meg opp på sykehuset.