sept 222017
 

Endelig var dagen kommet. Jeg har tellet dager til vi kunne få se den lille mageboeren igjen. Magefølelsen denne gangen har aldri vært så sterk noen gang. Jeg har hele tiden omtalt babyen som han og jeg har drømt utallige mange drømmer om blått tøy, blå kosebamser og bittesmå lekebiler. Stemte magefølelsen min?


Ida Emilie og Thorbjørn var veldig klare for å finne ut om det var en gutt eller jente som kommer i februar. Ida Emilie håpte på jente, mens Thorbjørn ville gjerne ha en lillebror. Ida Emilie sa så fint her om dagen: «Mamma, det spiller egentlig ingen rolle om det er gutt eller jente. Det viktigste er at babyen er frisk». Hun har så rett!! Denne gangen hadde vi ingen ønsker om kjønn, for det er jo faktisk som Ida Emilie pent sier, det viktigste er at babyen er frisk.

Klokken slo 09.00 og en hyggelig jordmor tok oss imot på Kalnes sykehus. Hun lo litt av historien vår, for det er jo faktisk ikke mange som blir gravide til trosss for sterilisering. Hun tok alle mulige mål og undersøkelser før hun tilslutt fortalte kjønnet på den lille babyen vår. Jeg kjente tårene presset på, og jeg var så lykkelig! Tenk at vi skal få vårt barn nummer 3. Det var nesten litt uvirkelig å ligge der under ultralyden for jeg hadde jo aldri i livet forestilt meg at vi skulle gjennom dette sammen en gang til. Lykkelige gikk vi ut av sykehuset og dro rett på Name It for å handle inn de første fargede plaggene.

Gleden av å fortelle nyheten til de kommende storesøsknene var stor, og det er tydelig at de gleder seg veldig begge to. Det er så deilig å endelig kunne begynne med innkjøp til lille T. Nå skal jeg kose meg med planlegging frem til den lille kommer.


I februar kommer det nemlig en liten prinsesse til verden. Vi gleder oss masse!
Magefølelsen stemte altså ikke :)

sept 152017
 

For ikke mange dagene siden fikk vi brev hjem i postmappen til 2.klassingen om frivillig sykling til og fra skolen. Lappen ble aldri levert i retur fra oss, for veien fra skolen og hjem er rett og slett for farlig til at en 7 åring skal kunne få sykle hjem alene. Husker selv da jeg gikk i 5 klasse, da kunne vi endelig få sykle til skolen, men det er dog noen år siden. Nå har det altså gått fra 5 til 2 klasse. Jeg vet noen i klassen til Ida Emilie sykler både til og fra skolen men de har nok en tryggere vei håper jeg. Ida Emilie går jo ikke hjem alene engang. Hun blir kjørt til og fra hver eneste dag, og jeg er kjempe glad for at vi har denne muligheten.

Når er egentlig barna store nok til å kunne tilpasse seg trafikken og lese trafikkbildet?
Når er de store nok til å beregne avstand, vente til det er klart og føle seg trygge? 

Når ungene skal ut å sykle er det viktig med en godt utstyrt og trafikksikker sykkel.
Sykler fra Ghost er virkelig å anbefale. Utvalget er stort og her finner du sykler for både liten og stor.

Nå har vi faktisk også sagt opp SFO plassen hennes og det er en helt fantastisk følelse! Jeg kan telle på 2 hender hvor mange ganger hun har vært på SFO i 1 klasse, og når man har muligheten til å slippe føles dette riktig.
Høsten har virkelig meldt sin ankomst og det er frostrøyk når vi går utenfor døren på morgningen. Pannebåndene er funnet frem og sommertøyet er pakket bort. Det blir stadig mørkere på kvelden, og snart er det også mørkt når barna går og sykler til skolen. Anbefaler absolutt alle foreldre å ta på barna sine refleksvest (og selvfølgelig hjelm!) når de små tassene er ute å vandrer langs veien. Det kan fort skje en ulykke og vi har ingen å miste!

 (Bildet er lånt fra Tønsberg blad)

Så, hvor gamle syntes DU barn bør være?

//Innlegget er skrevet i samarbeid med bikester.no

sept 042017
 

Dette svangerskapet ble alt annet enn forventer. Da jeg fant ut at jeg var gravid var jeg mest sint og skuffet. Jeg klarte ikke se gleden i noen ting. Å titte på babyklær i butikken ga meg ingenting, ei heller planleggingen fremover. Det gikk inn på meg psykisk, og jeg har nok stengt meg selv litt inne fra omverden. Den eneste gleden var familien vår som støttes oss i situasjonen vi nå hadde havnet i. Situasjonen i seg selv var uønsket, men det var bare en ting å gjøre – gjøre det beste ut av det! Jeg var overhode ikke forberedt på å skulle gå gravid en gang til. Bekkenet mitt har vært en pest og en plage de andre svangerskapene og jeg kjente jeg gruet meg til å oppleve det samme. Bank i bordet, nå er jeg i uke 16 og har ikke merket noe til det enda heldigvis, men enda er det jo mange uker igjen. Jeg henger over doskålen hver eneste dag og det skal ikke mye til før jeg får kynnere. I natt har jeg sovet minimalt. Uansett hvordan jeg vrir og vender meg føles det ut som om hele magen skal sprenge. Jordmor sier det er kynnere og jeg kjenner det jo igjen fra tidligere.

Nå kjenner jeg endelig gleden, hvertfall litt. Jeg har dukket i den store vognjunglen og jeg tror vi er enige i hvilken vogn det faller på. Navn til baby har allerede vært klart i flere uker, og jeg har funnet frem litt ting (som jeg overhode ikke visste jeg hadde) fra Thorbjørn og Ida Emilie. Det er snakk om dyner, ullpledd, sengetøy og litt annet. Dette skal vaskes og gjemmes bort til tiden er inne for å ta det frem igjen.

(Bildet er fra da Thorbjørn var nyfødt)

Vi starter jo helt på nytt. Jeg hadde solgt unna alt av utstyr og klær fordi vi ikke skulle ha flere barn. Vogn velger jeg denne gangen å kjøpe brukt. Det eneste vi har er sprinkelseng og vugge. Heldigvis har vi god tid på oss.. Nå som jeg kjenner spark daglig og magen vokser merker jeg at jeg begynner å glede meg til fødselen. Fødselen i seg selv er jo bare helt fantastisk! Jeg krysser fingrene for at denne gangen går like bra som de to forrige. Jeg hadde veldig fin opplevelse av det hele, og krysser fingrene for at det blir slik denne gangen også. Det var som å bli litt nyforelska igjen. Både i babyen, mannen og de kommende storesøsknene. Det er faktisk en stor mestringsfølelse å føde ett barn, det kan ingen ta fra oss kvinner.


(Under fødselen med Ida Emilie)

Planleggingen i huset har allerede startet. Vi har plass nok, men må omrokkere litt på soverommene. Lekerommet har byttet plass og ungene har fått egen kjellerstue med bad. Her kan de ha masse venner på besøk uten at vi flyr oppå de hele tiden. Underetasjen blir da deres og løsningen er egentlig helt genial.

Vell, nå ser jeg frem til å planlegge litt mer. Kjøpe inn ting og tang vi trenger til vår nye verdensborger.
Hodet er omstilt og jeg kjenner endelig GLEDE!
Når babyen er kommet til oss kommer jeg nok til å tenke at denne perioden er helt absurd.
Man vil jo aldri bytte bort ett barn med noe, og det er den største gleden i livet man kan få.


(En stolt storesøster på sykehuset da Thorbjørn kom til verden i 2013)

Hvordan har ditt svangerskap vært?

aug 292017
 

Hei og takk for sist! Nå er det jaggu en stund siden jeg har skrevet på bloggen. Jeg fant ut at jeg trengte en skikkelig lang ferie fra skrivingen. Vi har hatt en knallfin sommer, og nå som skolen er igang igjen er man inne i gamle rutiner igjen.

Sommeren satte spor, det skal virkelig sies. Seint i Juni fikk vi en beskjed vi aldri trodde vi skulle få, for i utgangspunktet var det umulig. Jeg var gravid! Alle tankene ble spinnville og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Vi hadde året før tatt beslutningen om at vi ikke skulle ha flere barn, men nå stod jeg der altså med positiv test i hånda likevell.  Jeg hadde på dette tidspunktet lagt om livsstilen, trente masse pågrunn av ryggplagene mine og tok ikke ett eneste tegn på at jeg kunne faktisk være gravid. Mensen uteble, men likevell var det jo umulig at jeg var gravid og den tanken slo meg faktisk ikke. Bjørn Vidar tøyset med at jeg skulle ta en test, og det gjorde jeg. Jeg hadde liggende etter prøvingen med Thorbjørn og det var ingen tvil. Den kunne ikke bli mer positiv. Vi er da den ene av 10.000 stk denne kan skje med. Hva er oddsen for at det skulle bli oss? Vi må snart vinne i lotto…

Det tok lang tid før jeg klarte å forsone meg med at vi faktisk skulle få ett barn til. Abort er uaktuelt og det er jeg veldig imot. Vi mener det uskyldige barnet bør få en sjanse når det først har klart å komme seg opp og frem. Vi har allerede vært på 2 ultralyder og neste er 21 September. Da får vi vite om det er en liten gutt eller jente som gjemmer seg i magen. Selv har jeg veldig guttefølelse, men i bunn og grunn spiller det ingen rolle hvilket kjønn det er.

Jeg har ikke termin før i Februar 2018, men jeg tror likevell tiden vil gå fort frem til det. Gjett om Ida Emilie og Thorbjørn gleder seg da? :)

apr 192017
 

Påsken er allerede over men selvom det har vært kaldt har vi hatt en veldig fin påske lilevell. Vi har vært på Daftø, og ungene har storkost seg hver eneste dag. Det har vært aktiviteter for ungene med Daftø piratene hver eneste dag, så vi har ikke kjedet oss. Ungene har hatt andre barn å leke med og da vi måtte vende snuten hjemover på mandag var de ikke akkuratt så happy med det. Det er jo tross alt ett godt tegn, de elsker å være der!?

Da vi kom på Daftø på Onsdagen stod denne tøffingen i gården vår å ventet på oss. Perfekt på campingplassen til stranden, butikken eller lignende! Også så kul da!! Vi låner den av Kim, kjæresten til Villa Paprika eller Camilla som hun heter. Han selger disse i nettbutikken sin: www.lord-gekko.no og i går ble mange nyheter lagt ut i nettbutikken hans.

Gjett om jeg hadde en fornøyd mann i påsken da? Hehe…


Vi har vært med på eggjakt, skattejakt, rebusløp og kjørt Daftø toget.


I veien utenfor campingvognen har det kommet flotte tegninger av kritt og leken har pågått flere timer.


Nå teller ungene dager igjen til vi skal på Daftø, og jeg er så glad i hjerterota mi for at de får oppleve den samme følelsen som jeg selv satt med da jeg var liten. Gøy å videreføre ganle tradisjoner!

mar 282017
 

//sponset behandling

Forrige uke var det endelig tid for ett besøk hos Studio Mastelle. Madeleine ønsket meg varmt velkommen for nye vipper. Jeg er nemlig en av de som ikke bruker så mye sminke. Som småbarnsmor har jeg som sikkert flere andre liten tid til meg selv, og jeg er dessverre ikke så flink til å prioritere meg selv som jeg kanskje burde vært. De to timene hver 3 uke er skikkelig luksus og jeg storkoser meg hos Madeleine. Hun driver en hyggelig salong med varme og jordnære farger. Dere må nesten bare dra dit for å føle stemningen, for den er virkelig beroligende.

17619329_10212690315392111_1474450324_n
17580253_10212690316232132_755436640_n
17619340_10212690316672143_201526584_n

Jeg valgte volumvipper, og jeg kan på hånden med hjertet si at jeg aldri har vært så fornøyd før.
Elsker at øynene ser så åpne ut. Jeg har faktisk litt «vanskelige naturlige vipper», men dette syntes jeg Madeleine klarte kjempe bra.

17619553_10212690169468463_634748080_n
17619775_10212690170148480_1376096747_n
17555124_10212690169828472_1251351081_n
17619794_10212690318112179_2011696887_n

Jeg har time igjen for påfyll om 2 uker, og jeg gleder meg allerede til å komme tilbake.
Jeg oppfordrer alle småbarns mammaer å unne seg en liten time eller to med luksus i hverdagen. Det er gull verdt, og det er deilig å senke skuldrene for å la noen andre gjøre jobben. Studio Mastelle holder til på Greåker i Sarpsborg.
Madeleine driver ikke med bare vipper. Hun utfører også negldesign, Permanent vippebøy, brynstyling, microblading (kommer 2017), sminke og hudpleie. Her kan du altså få pleie fra topp til tå.

Ønsker du å bestille time kan du sende Madeleine en melding på Facebook eller ringe 995 21 148.

Unner du deg litt egentid?

mar 262017
 

Åhh, for en nydelig dag å våkne opp til. Skyfri himmel, sola steker og blide barn. Kan det bli bedre? Vell, det er hvertfall ett godt grunnlag for dagen. Vi er på Daftø i helgen, og er det ett sted jeg slapper av og lader batteriene er det virkelig her.

Nyte det fine været, være glad for at ungene har så mange å leke med og ikke minst – spille spill!

Morgningen i dag var intet unntak. Yatzy er skikkelig populært og når vi stod opp ble det en runde sammen med ungene.

Med morrasveisen på plass og pysjen på – hvem var det som skulle vinne nå?


Det hjelper alltid å blåse på terningene, eller hva?


Gjett hvem som vant da? Med flagget til topps var han strålende fornøyd.


Jeg mener dette var en god start på dagen for vår del. Nå kjenner jeg lukten av nystekte baguetter og frokosten er rett rundt hjørnet. Lag dere en nydelig dag.

feb 262017
 

Har noen av dere fått denne slengt i tryne noen gang? Det å ikke bli trodd av dine nærmeste er utrolig smertefullt.. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal vi se syke ut for å bli forstått,for å bli trodd? Jeg blir så irritert og lei når jeg blir møtt med disse fordommene. Jeg ønsker ikke at noen skal se meg slite, jeg orker ikke å se meg selv syk. Man kan faktisk ikke se smertene noen har inni kroppen sin, for vi har ikke røngten øyner. Noen ganger kunne jeg ønske jeg andre det, for å faktisk skje hva som foregår i ryggen min.

Når noen har brukket en arm eller ligger med spy syken – så får de trøst og forståelse med engang, for da ser man det…
Men hva når »sykdommen» skyldes noe man ikke kan se? Fortjener ikke vi også trøst?
Fortjener ikke vi å bli trodd på?

Dere skulle bare visst hva som ligger bak… For bak dette såkalte »friske» ansiktet så finnes det en sliten jente, ei jente som er lei av å aldri føle seg i form, ei jente som gråter fordi hun har så sinnsyke smerter i ryggen, en jente som er lei å måtte dra tidligst hjem fra bursdager, en jente som er lei av å ikke kunne være den mammaen ungene fortjener og en jente som er lei av å måtte sette livet sitt på «vent».

img_5509.jpg

Hver eneste dag gjør jeg ting som kan forebygge, øvelser og råd jeg har fått av spesialistene. Desverre tar dette tid, men jeg trenger forsåelse og ikke de kommentarene som trykker meg enda mer ned i gjørma. Jeg skal gå i ulent terreng, og minst 5 ganger i uka er jeg på skogstur. Nå har det kommet snø og i dag skal jeg ut å gå i snøen. Ut å gå det det ikke er måkt, bli klissbløt i beina og bruke de få kreftene jeg har igjen. Jeg er så lei av å måtte utsette alt – og når jeg nå har fått en gylden mulighet til å kunne forebygge i annet terreng blir det også slått ned på.

Ingen dager er like. Selv den samme dagen trenger ikke å være lik. En tid på døgnet kan være bedre men også til å grine av. Jeg gjør alt jeg kan! Jeg vil ikke være syk, jeg vil være frisk og rask slik som jeg alltid var før.. Det er ingen ferie å være stkemeldt bare så det er sagt! Jeg kjemper meg gjennom hver eneste dag i smerter! Oppi alt dette negative (beklager det, måtte bare få tankene ut en plass) så tenker jeg positivt!
En liten kamp i livet gjør meg bare sterkere! 

feb 262017
 

Ida Emilie og Thorbjørn elsker å bade i boblebadekarer vårt. Ida Emilie er avhengig å oljebade pågrunn av eksemen sin og avogtil er det veldig deilig for oss voksne å plaske litt også. Det er jo ganske deilig å drømme seg bort i bølger, massasje og varmt vann..
Når ungene bader sammen vil de gjerne ofte ha hele lekerommet oppi badekaret. De elsker å ha rollespill og lek mens de bader. For en stund siden kom jeg over en artikkel på internett ang badeleker og sjekket ungene sine samtidig.
Dere vet denne søte obligatoriske badeanda som de fleste har i badekaret sitt??
Den ser jo ganske snill og søt ut der den koser seg i skummet.

Så bestemte jeg meg for å gjøre som artikkelen sa. Klippe hodet av den og se hva som skjuler seg innvendig.

Jepp, det var det jeg fryktet. Denne badeleken inneholder muggsopp, gjærsopp og tarmbakterier. Jeg var rask til å fjerne de andre badeendene samtidig og kastet de i søpla. De kommer aldri til å bade sammen med ungene igjen. Muggsoppen kommer av all såpen, fett og svette fra kroppen som samler seg i leken. Nå er ungene mine så store at de heldigvis ikke putter lekene i munnen, men har du ett mindre barn bør du være oppmerksom på dette.

feb 222017
 

Endelig står vaskerommet ferdig og det er en fryd å vaske klær i forhold til slik vi hadde det før.  På klesrommet valgte vi å lage klessjakt ned til vaskerommet, og det er så deilig å slippe å bære disse klærne opp og ned. Det er rett og slett fantastisk!
Innredningen til vaskerommet fikk vi brukt og det er egentlig ett gammelt kjøkken. Det var jo nettopp slikt vi igrunn så for oss så det passet oss midt i blinken. Vaskerommet stod ferdig før jul, men jeg har vært litt treig til å vise det frem. I går la jeg ut filmer og bilder av dette rommet på Snapchat, og jeg ville bare si tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene. Legg meg gjerne til om du vil se mer av huset vårt: linemaaserud.

Beklager dårlige bilder, men de er tatt med telefonen. Kameraet mitt var tomt for batteri.

Slik så det ut før:
Det var ett rom kledd med furu overalt. Dette ble revet for noen år siden, og Bjørn Vidar pigget opp gulvet for å få bedre takhøyde. I tillegg la han varmekabler og støpte nytt gulv.

16899994_10212327252515766_1340213685_n 16924069_10212327252595768_938150789_n

Nå:
Det er fryktelig deilig med stort vaskerom. Vi valgte også å sette inn ett toalett slik at ungene kan få underetasjen i huset for seg selv når de blir eldre. Nå er alle tre soverommene i denne etasjen, men med tiden tenker vi å flytte vårt opp der lekerommet til ungene er nå slik at de får masse plass her nede til å boltre seg med vennene sine.

16838125_10212327245195583_138670714_n
16839751_10212327245155582_1733629668_n
16923974_10212327245235584_400241810_n
16924253_10212327245315586_1636371808_n
Ett slikt skittentøysskap burde alle vaskerom hatt. Helt genialt, og enkelt for både meg, ungene og mannen.
Jeg har merket alle de forskjellige hullene med hva som skal være inni slik at de lett kan sortere selv.
Dette er kjøpt på Ikea.

16900157_10212327245435589_1072316595_n

Må si meg ganske fornøyd med vaskerommet. Nå håper jeg vi kan starte på neste prosjekt i huset, for å få en mer «helhet».
Akkurat slik det er nå føler jeg vi har EN etasje med kjeller, men om vi fjerner veggen oppe i stua vil det bli mye mer åpent og jeg kan føle at huset sklir litt inn i hverandre. Nå er etasjene veldig separert fra hverandre.