apr 092013
 

For dere som har lest bloggen min en stund vet dere nok sikkert at vi har to katter her hjemme. De er begge innekatter. I går kveld stakk den ene katten vår Tussi av, og vi lette til langt på natt. Ingen katt kom når vi ropte på henne, og jeg innså at jeg aldri kom til å se henne igjen. Jeg stod opp flere ganger på natten for å rope, men trappa var like tom hver gang.

Da jeg og Ida Emilie stod opp i dag gikk vi ut for å lete. Ida Emilie var betydelig lei seg og sa til meg i dag tidlig: «Har vi bare en katt da, mamma? Jeg vil ha Tussi også..» Det stikker litt ekstrami hjertet når man ser at barnet reagerer på den måten, men jeg var jo nødt til å fortelle henne at hun fortsatt ikke hadde kommet hjem når hun spurte meg. Vi ropte på henne begge to og plutselig hørte vi henne svare oss. Jeg klarte ikke å se henne, men hørte henne flere ganger. Vi løp inn til mannen som fikk en skikkelig kick start på dagen, for Tussi var nemlig oppe i det høyeste og mest ustabile treet vi har i hagen. Hadde ingen god følelse da jeg så de begge i TOPPEN av treet, og kvistene var så skjøre. Begge to kom seg helskinnet ned fra treet, og jeg er så glad for at vi fant henne. Stakkar, hun har jo vært der oppe i hele natt! Hun hadde ødelagt begge baklabbene sine og de var blodige.

I går så mannen en annen katt som satt nedenfor treet, så antageligvis har den katten jaget Tussi opp. Nå gleder jeg meg til å hente Ida Emilie i barnehagen og fortelle den gode nyheten!;) En katt er ikke bare en katt, den er ett familiemedlem.

20130409-143132.jpg

20130409-143150.jpg

 Leave a Reply

(required)

(required)

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>