sept 042017
 

Dette svangerskapet ble alt annet enn forventer. Da jeg fant ut at jeg var gravid var jeg mest sint og skuffet. Jeg klarte ikke se gleden i noen ting. Å titte på babyklær i butikken ga meg ingenting, ei heller planleggingen fremover. Det gikk inn på meg psykisk, og jeg har nok stengt meg selv litt inne fra omverden. Den eneste gleden var familien vår som støttes oss i situasjonen vi nå hadde havnet i. Situasjonen i seg selv var uønsket, men det var bare en ting å gjøre – gjøre det beste ut av det! Jeg var overhode ikke forberedt på å skulle gå gravid en gang til. Bekkenet mitt har vært en pest og en plage de andre svangerskapene og jeg kjente jeg gruet meg til å oppleve det samme. Bank i bordet, nå er jeg i uke 16 og har ikke merket noe til det enda heldigvis, men enda er det jo mange uker igjen. Jeg henger over doskålen hver eneste dag og det skal ikke mye til før jeg får kynnere. I natt har jeg sovet minimalt. Uansett hvordan jeg vrir og vender meg føles det ut som om hele magen skal sprenge. Jordmor sier det er kynnere og jeg kjenner det jo igjen fra tidligere.

Nå kjenner jeg endelig gleden, hvertfall litt. Jeg har dukket i den store vognjunglen og jeg tror vi er enige i hvilken vogn det faller på. Navn til baby har allerede vært klart i flere uker, og jeg har funnet frem litt ting (som jeg overhode ikke visste jeg hadde) fra Thorbjørn og Ida Emilie. Det er snakk om dyner, ullpledd, sengetøy og litt annet. Dette skal vaskes og gjemmes bort til tiden er inne for å ta det frem igjen.

(Bildet er fra da Thorbjørn var nyfødt)

Vi starter jo helt på nytt. Jeg hadde solgt unna alt av utstyr og klær fordi vi ikke skulle ha flere barn. Vogn velger jeg denne gangen å kjøpe brukt. Det eneste vi har er sprinkelseng og vugge. Heldigvis har vi god tid på oss.. Nå som jeg kjenner spark daglig og magen vokser merker jeg at jeg begynner å glede meg til fødselen. Fødselen i seg selv er jo bare helt fantastisk! Jeg krysser fingrene for at denne gangen går like bra som de to forrige. Jeg hadde veldig fin opplevelse av det hele, og krysser fingrene for at det blir slik denne gangen også. Det var som å bli litt nyforelska igjen. Både i babyen, mannen og de kommende storesøsknene. Det er faktisk en stor mestringsfølelse å føde ett barn, det kan ingen ta fra oss kvinner.


(Under fødselen med Ida Emilie)

Planleggingen i huset har allerede startet. Vi har plass nok, men må omrokkere litt på soverommene. Lekerommet har byttet plass og ungene har fått egen kjellerstue med bad. Her kan de ha masse venner på besøk uten at vi flyr oppå de hele tiden. Underetasjen blir da deres og løsningen er egentlig helt genial.

Vell, nå ser jeg frem til å planlegge litt mer. Kjøpe inn ting og tang vi trenger til vår nye verdensborger.
Hodet er omstilt og jeg kjenner endelig GLEDE!
Når babyen er kommet til oss kommer jeg nok til å tenke at denne perioden er helt absurd.
Man vil jo aldri bytte bort ett barn med noe, og det er den største gleden i livet man kan få.


(En stolt storesøster på sykehuset da Thorbjørn kom til verden i 2013)

Hvordan har ditt svangerskap vært?

  2 Responses to “ENDELIG FUNNET GLEDEN I SVANGERSKAPET”

  1. Ååå, så bra å høre <3 Det må være veldig slitsomt med alle følelsene som har kommet i forbindelse med svangerskapet. Håper kroppen din holder seg mest mulig frisk, og vet jo at barna dine har det helt fantastisk, og kommer til å bli storfornøyde med et nytt tilskudd i familien. Ser jo hvordan det er opplæring i lesing hjemme om dagen, flotte, fine barn 😀

    • Ja her er det full opplæring til lillebror om dagen:-) Har aldri hatt så mange tanker i sving før tror jeg enn hva jeg har hatt dette svangerskapet. Heldigvis gleder ungene seg veldig til babyen kommer og bare det er jo en glede i seg selv:)

 Leave a Reply

(required)

(required)

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>