feb 262017
 

Har noen av dere fått denne slengt i tryne noen gang? Det å ikke bli trodd av dine nærmeste er utrolig smertefullt.. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal vi se syke ut for å bli forstått,for å bli trodd? Jeg blir så irritert og lei når jeg blir møtt med disse fordommene. Jeg ønsker ikke at noen skal se meg slite, jeg orker ikke å se meg selv syk. Man kan faktisk ikke se smertene noen har inni kroppen sin, for vi har ikke røngten øyner. Noen ganger kunne jeg ønske jeg andre det, for å faktisk skje hva som foregår i ryggen min.

Når noen har brukket en arm eller ligger med spy syken – så får de trøst og forståelse med engang, for da ser man det…
Men hva når »sykdommen» skyldes noe man ikke kan se? Fortjener ikke vi også trøst?
Fortjener ikke vi å bli trodd på?

Dere skulle bare visst hva som ligger bak… For bak dette såkalte »friske» ansiktet så finnes det en sliten jente, ei jente som er lei av å aldri føle seg i form, ei jente som gråter fordi hun har så sinnsyke smerter i ryggen, en jente som er lei å måtte dra tidligst hjem fra bursdager, en jente som er lei av å ikke kunne være den mammaen ungene fortjener og en jente som er lei av å måtte sette livet sitt på «vent».

img_5509.jpg

Hver eneste dag gjør jeg ting som kan forebygge, øvelser og råd jeg har fått av spesialistene. Desverre tar dette tid, men jeg trenger forsåelse og ikke de kommentarene som trykker meg enda mer ned i gjørma. Jeg skal gå i ulent terreng, og minst 5 ganger i uka er jeg på skogstur. Nå har det kommet snø og i dag skal jeg ut å gå i snøen. Ut å gå det det ikke er måkt, bli klissbløt i beina og bruke de få kreftene jeg har igjen. Jeg er så lei av å måtte utsette alt – og når jeg nå har fått en gylden mulighet til å kunne forebygge i annet terreng blir det også slått ned på.

Ingen dager er like. Selv den samme dagen trenger ikke å være lik. En tid på døgnet kan være bedre men også til å grine av. Jeg gjør alt jeg kan! Jeg vil ikke være syk, jeg vil være frisk og rask slik som jeg alltid var før.. Det er ingen ferie å være stkemeldt bare så det er sagt! Jeg kjemper meg gjennom hver eneste dag i smerter! Oppi alt dette negative (beklager det, måtte bare få tankene ut en plass) så tenker jeg positivt!
En liten kamp i livet gjør meg bare sterkere! 

  3 Responses to “USYNLIG SYK”

  1. ❤❤❤

  2. Jeg forstår sååå godt hva du går igjennom. Jeg er på mitt 11 år med en yrkesskade i ryggen. En dag kan det være greit en annen så vondt at jeg vet ikke hvordan jeg skal Stokke bena. I tillegg til revmatiske plager. Ingen forstår smertene eller hvordan det er å ta på seg et smil å se relativt blid ut foe omverdenen. Også blir du «dømt» fordi folk ikke kan se at du er syk eller har smerter. Det er utrolig frustrerende :(

    God klem til deg ❤

  3. Jeg forstår deg så godt, dessverre!
    I januar var det 14 år siden jeg fikk prolaps(er) i ryggen, men jeg var da 18 år, og ble ikke engang trodd av fastlegen min! Etter ett år med store smerter fikk jeg endelig MR av ryggen, som ga meg svar på hva som feilte meg, for det var fryktelig tungt å ikke engang vite hvorfor jeg ikke klarte å gå på 2,5 måned!
    Den dag i dag sliter jeg fortsatt med mye smerter, men jeg har lært meg å «leve med det», og har alltid Voltaren i lommeboka, for jeg vet aldri når smertene blir for store..
    Dessverre fører dette til at jeg ikke klarer, eller tør, å gjøre alt jeg ønsker med barna mine, for jeg er livredd for tilbakefall, for det har skjedd, og jeg sliter med å stå, gå eller sitte i lengre tid av gangen.

    Håper inderlig du får et godt utfall og slipper tilbakefall, men vit at det er fullt mulig å få et godt liv med begrensningene også, selv om man helst skulle sluppet å ha de.
    Lykke til videre!!

 Leave a Reply

(required)

(required)

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>