jan 232018
 

Shit, tenk at jeg er i svangerskapsuke 37 allerede! Nå er alt i hus og klart for at lille T skal komme til oss. På denne tiden av svangerskapet ble jo Thorbjørn født, så i bunn og grunn kan det vell skje når som helst. Jeg gidder hvertfall ikke ha for høye forhåpninger om at det samme skjer denne gangen, for da blir ventetiden ekstremt lang.

Formen min er ikke blitt noe bedre. Jeg sover dårlig, er sliten hele tiden og alt er rett og slett ett ork. Kroppen var ikke forberedt på dette svangerskapet, men å føde – det gleder jeg meg til! På fredag skal jeg på svangerskapskontroll, kanskje det blir den siste??

Når fødte du i forhold til termin? Her kom Ida Emilie 9 dager før, mens Thorbjørn kom 20 dager før tiden😊

jan 182018
 

Nummer 3 er en luring sier de, og jaggu har de rett! Nå har jeg vært inn og ut av sykehuset på kontroller pågrunn av masrier, for høy hjertefrekvens, for lav hjertefrekvens og mye annet. Jeg blir utslitt, og den lille snuppa i magen driver kun å erter oss. I går lå jeg i sofaen i flere timer med masrier, og jeg prøver jo å ikke gjøre så veldig mye om dagen da det er best for henne å ligge i magen hvertfall ett par uker til. Natten ble heller ikke bedre, tror vell jeg har sittet i sengen å vugget frem og tilbake mesteparten av timene. Heldigvis stod Bjørn Vidar opp med Ida Emilie å kjørte henne på skolen i dag. Dagene mine er altså så ikke spennende, jeg har fått beskjed om å ta livet med ro, ruge og bare slappe av frem mot fødselen.

Selvom dagene blir tilbragt mye på sofaen og i senga skjer det alikevell litt. Dagens teknologi gjør jo at man kan gjøre nesten alt mulig fra sengekanten. Endelig kan jeg fortelle at jeg har blitt endel av Littlekingdom og jeg er såå glad😀 De har så mye fint, blandt annet denne t-skjorten.

Jeg kommer blandt annet til å ha ansvar for sosiale medier og får lov til å plukke ut noen nye samarbeidspartnere🙌 Liker du Littlekingdom? Legg igjen en kommentar dersom du vil samarbeide med oss og ønsker mer info😀

Er du også en Happy Mommy?

jan 062018
 

Vi er godt igang med 2018 allerede og 2017 er historie. 2017 har satt sterke inntrykk på meg, og aller helst vil jeg stryke bort hele året.

I slutten av 2017 ble livet mitt satt på «vent» da en forferdelig beskjed ble til virkelighet. Den personen som alltid har betydd mest for meg og er mitt forbilde. 2017 har satt livet veldig i perspektiv og man ser hva som betyr aller mest, nemlig familie. Hvorfor oss? Jeg har levd i min egen boble av skrekk, men klamrer meg fast til de nye beskjedene vi har fått som heldigvis ser lysere ut.

Nå håper jeg 2018 blir vårt år, og at ting virkelig går vår vei. Om jeg skal si det selv syntes jeg rett og slett vi fortjener det. Først og fremst kommer jo lillesøster til verden om bare få uker. Jeg skal være hjemme i mammapermisjon hele 2018, og skal virkelig nyte denne sommeren sammen med familien. Sommerferien kommer vi til å ta litt på sparket men jeg har veldig lyst til å dra en tur til Vestlandet. Om vi får det til får nesten tiden vise. Vi er jo veldig heldige som har sommerparadiset vårt på Daftø, og det kommer til å bli flittig brukt i år også.

Jeg har også satt meg noen mål i 2018. Etter jeg fikk Thorbjørn ammet jeg av meg alle svangerskapskiloene pluss enda litt til. Jeg håper å amme med lille T også, og siden kroppen min responderer så bra på dette har jeg ett mål om å faktisk gå ned 25 kg i 2018 slik som jeg klarte i 2013/2014. Da trivdes jeg i egen kropp, og jeg har ett håp om å kunne gjøre det igjen etter fødselen nå. Helsen er svært viktig for livskvaliteten og jeg vil velge å bygge ett godt grunnlag til ett best mulig liv sammen med mine 3 små. Jeg håper ryggen min vil stabilisere seg etter fødselen, for den har jeg jo faktisk slitt med siden 2016. Ser frem til å kunne starte opp med treningen igjen.

Er DU klar for 2018? Lag dere ett flott år, og ta godt vare på de som er rundt dere. Man vet aldri når det er for seint.