aug 292017
 

Hei og takk for sist! Nå er det jaggu en stund siden jeg har skrevet på bloggen. Jeg fant ut at jeg trengte en skikkelig lang ferie fra skrivingen. Vi har hatt en knallfin sommer, og nå som skolen er igang igjen er man inne i gamle rutiner igjen.

Sommeren satte spor, det skal virkelig sies. Seint i Juni fikk vi en beskjed vi aldri trodde vi skulle få, for i utgangspunktet var det umulig. Jeg var gravid! Alle tankene ble spinnville og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Vi hadde året før tatt beslutningen om at vi ikke skulle ha flere barn, men nå stod jeg der altså med positiv test i hånda likevell.  Jeg hadde på dette tidspunktet lagt om livsstilen, trente masse pågrunn av ryggplagene mine og tok ikke ett eneste tegn på at jeg kunne faktisk være gravid. Mensen uteble, men likevell var det jo umulig at jeg var gravid og den tanken slo meg faktisk ikke. Bjørn Vidar tøyset med at jeg skulle ta en test, og det gjorde jeg. Jeg hadde liggende etter prøvingen med Thorbjørn og det var ingen tvil. Den kunne ikke bli mer positiv. Vi er da den ene av 10.000 stk denne kan skje med. Hva er oddsen for at det skulle bli oss? Vi må snart vinne i lotto…

Det tok lang tid før jeg klarte å forsone meg med at vi faktisk skulle få ett barn til. Abort er uaktuelt og det er jeg veldig imot. Vi mener det uskyldige barnet bør få en sjanse når det først har klart å komme seg opp og frem. Vi har allerede vært på 2 ultralyder og neste er 21 September. Da får vi vite om det er en liten gutt eller jente som gjemmer seg i magen. Selv har jeg veldig guttefølelse, men i bunn og grunn spiller det ingen rolle hvilket kjønn det er.

Jeg har ikke termin før i Februar 2018, men jeg tror likevell tiden vil gå fort frem til det. Gjett om Ida Emilie og Thorbjørn gleder seg da? :)