sept 142016
 

Ida Emilie har startet på skolen og i forrige uke var vi på vårt første foreldremøte. Jeg syntes informasjonsdelen fra skolen har vært så som så, og jeg fikk svar på en del spørsmål på dette møtet. Jeg bet meg skikkelig i ett av temaene og det var at foreldre lar ferske 1 klassinger allerede gå alene til skolen. Det gjorde vondt langt inn hjerterota mi, for jeg er så redd for at det skal skje de små noe på vei til skoleveien. Hvordan vet man at barnet er kommet trygt frem? Spørsmålene bare raste på.. Vår skole rapporterer nemlig ikke til foreldre om barna er kommet til timen når det ringer inn. SFO derimot har en ordning hvor vi kan se når barnet er kommet og hentet. Dette systemet syntes jeg faktisk er ganske betryggende.

Men, for å sette det på spissen…

Du sender barnet ditt i god tro hjemmefra og tror barnet ditt er oppegående nok til å gå veien til skolen alene. Krysse riksveien, over gangfelt og videre gjennom underganger. Det kan godt hende at barnet er orientert nok til å klare nettopp dette, men tenk på alle de andre menneskene som er ute å ferdes på samme tid. Den ene bilen som ikke så ditt barn når barnet skulle krysse overgangsfeltet eller faktisk den hvite varebilen vi stadig hører om som lokker småbarn inn i bilen. Ja, det blir satt veldig på spissen nå men det kan faktisk skje! Ville det ikke da vært tryggere å følge barnet til skolen selv for å se at det gikk bra for seg? Barnet er 6 år gammelt. Nettopp startet på skolen..

Når jeg leverer Ida Emilie på skolen hører jeg stadig det samme barnet si: «Jeg gikk helt alene til skolen i dag jeg, er jeg ikke flink?» Jo, det er klart du er flink, men er det trygt?  Jeg selv er veldig glad for at jeg har mulighet til å levere Ida Emilie hver eneste dag, følge ho inn i skolegården og henge fra sekken på plassen hennes. Jeg vet hun setter pris på det selv også, for senest her om dagen sa hun til meg: «Mamma, jeg er så glad for at du kan bli med meg på skolen». Det får meg jo til å tenke på at jeg er glad jeg har en jobb som kan tilpasses familien.

14303886_10210630929268745_863172130_o33333

I dag derimot sendte jeg faktisk Ida Emilie til skolen med en klassevenninne fra parkeringsplassen og bort til skolen. De gikk alene, mens jeg stod utålmodig og aller helst ville være med helt frem til døren. Vell, parkeringsplassen er ca 200 meter fra skolen, men likevel ble jeg stående for å se at hun kom frem trygt. Når klokka hadde ringt og jeg så hun hadde gått inn sammen med de andre barna satte jeg meg i bilen å kjørte hjemover. Jeg må visst bare innse at hun vokser, blir større og mer selvstendig. Jeg vet at hun syntes dette var skikkelig stas og om hun vil skal hun få lov til å fortsette å gå fra parkeringsplassen. Jeg må lære med å gi slipp. Jeg vet jeg er en skikkelig hønemor nemlig!

Nå går Ida Emilie kun i 1 klasse og det er ikke ett tema engang om hun skal få lov til å gå hjemmefra alene, heller ikke sammen med andre barn. Veien er for lang og farlig til at dette er forsvarlig. En eller annen gang kommer jo selvsagt den dagen hvor hun går alene. Sfo er kun for barn til og med 4 klasse og hvordan vi løser det da er jeg enda litt usikker på.

Jeg har en stund vært inne på tanken av å kjøpe en slik GPS klokke. Med denne kan man ringe, motta anrop, sende og motta korte tekstmeldinger og spore via gps. Vi er jo som dere vet mye på Daftø, og her har jeg faktisk klart å slippe ungene litt mer. Jeg vet hele tiden hvor de er for de er veldig flinke til å gi beskjed når de skal til en lekekamerat eller på lekeplassen og området er veldig oversiktlig. I tillegg vet de hvor de får lov til å gå og ikke. Tenker at denne klokken kan være super også når Ida Emilie starter å gå til skolen alene og også på Daftø. Ser en del barn bruker den til og fra skolen, for å bare kunne få en bekreftelse på at mitt barn faktisk var fremme på skolen hadde hvert fall roet mine nerver om de gikk dit alene.

gpsGPS klokke for barn

Det nytter faktisk ikke å si at: «Før i tiden lekte barna i gata, gikk til skolen selv og var mer selvstendig». Joda, de gjorde nok det men fra den tiden er det veldig mye forandringer. Mine barn leker også boksen går, hopper paradis, leker gjemsel og klatrer i trærne men nå er sosiale medier en helt annen, det er flere biler på veien og verden er ikke engang slik den var. Med en slik klokke mener jeg på ingen måte å overvåke mine barn, for ett liv uten hønemora må jo de få lov til å ha også..

Er du for eller imot en slik GPS klokke til barn? Jeg er nemlig FOR!
Heldigvis er dette opp til enhver forelder.

For meg er det ikke snakk om overvåkning av barna, men trygghet