nov 162017
 

I går rundet jeg endelig de «magiske» 100. Jeg tipper tiden vil gå enda fortere fremover nå, selvom jordmødrene ikke har noe tro på at jeg går til termin. Jeg tror også selv at lille T kommer før tiden slik begge storesøsknene har gjort.

Vi mangler enda mange ting til at alt er klart, så at hun holder seg inne endel uker til er helt greit. Da jeg var innlagt på føden forrige uke sa de at det ikke var uvanlig med mer kynnere nå som jeg venter nummer 3, men altså denne natten har vært helt forferdelig. Det startet i går kveld, og jeg fikk sovet litt i rykk og napp i natt. Heldigvis fikk jeg slappet av litt på sofaen før jeg skulle hente Ida Emilie på skolen.

Ønsker dere en fin dag!

nov 102017
 

Puh, for noen dager jeg går igjennom nå. Ikke nok med at jeg har bekymringer fra før som stjeler alle tanker om dagen, men nå var det også min tur. De siste ukene har jeg gått rundt i min egen boble. Jeg glemmer avtaler og hodet og kropp spiller virkelig ikke på lag. Jeg har det rett og slett ikke så bra.

Onsdag hadde jeg levert Ida Emilie på skolen. Kjørte hjem, ryddet litt og skulle ned for å sette på en klesvask. Som dere vet fra før sliter jeg med bekkenløsning og jeg har egentlig bare venter på at dette en dag skulle skje. Da jeg skulle gå ned trappa sviktet høyrebeinet mitt og der lå jeg plutselig i bunnen av trappa hjelpesløs og hjemme alene. Jeg kom meg omsider opp etterhvert og det første jeg gjorde var å ringe til sykehuset. De ville ha meg inn til kontroll på føden med det samme for å se at lille T hadde det bra i magen. Stemoren min hentet meg og avgårde dro vi til Kalnes.

Jeg møtte Bjørn Vidar som måtte dra hjem fra jobb på sykehuset og vi ble henvist rett til ultralyd. De var bekymret for at morkaken skulle løsne. Alt var heldigvis bra med babyen, hun hadde nok fostervann og hjertet slo fint. Hun veide mellom 770-780 gram og lå fint ann etter alle mål i forhold til terminen. Morkaken lå heldigvis der den skulle ligge men lilevell ville de ha meg til observasjon i 24 timer.

Jeg var så heldig å få sykebesøk, se de fine tegningene Ida Emilie og Thorbjørn hadde med til meg!


Nav sier at bekkenløsning ikke er grunnlag for svangerskapspenger, det utgjør ikke fare for barnet sier de. Da spør jeg: Hvorfor ble jeg da innlagt? Jeg skulle gjerne ha jobbet enda jeg, men når jeg stadig detter om blir det vanskelig desverre.. I tillegg er kynnerne sterkere enn noen gang, og jeg blir veldig sliten av disse. Dette svangerskapet skulle visst vise seg å ikke være så lett. Nå har jeg fått beskjed om å ta det med ro for å forhindre prematur fødsel, så det er nok lurt å lytte til jordmoren som fulgte meg opp på sykehuset.

nov 102017
 

Puh, for noen dager jeg går igjennom nå. Ikke nok med at jeg har bekymringer fra før som stjeler alle tanker om dagen, men nå var det også min tur. De siste ukene har jeg gått rundt i min egen boble. Jeg glemmer avtaler og hodet og kropp spiller virkelig ikke på lag. Jeg har det rett og slett ikke så bra. 

Onsdag hadde jeg levert Ida Emilie på skolen. Kjørte hjem, ryddet litt og skulle ned for å sette på en klesvask. Som dere vet fra før sliter jeg med bekkenløsning og jeg har egentlig bare venter på at dette en dag skulle skje. Da jeg skulle gå ned trappa sviktet høyrebeinet mitt og der lå jeg plutselig i bunnen av trappa hjelpesløs og hjemme alene. Jeg kom meg omsider opp etterhvert og det første jeg gjorde var å ringe til sykehuset. De ville ha meg inn til kontroll på føden med det samme for å se at lille T hadde det bra i magen. Stemoren min hentet meg og avgårde dro vi til Kalnes.


Jeg møtte Bjørn Vidar som måtte dra hjem fra jobb på sykehuset og vi ble henvist rett til ultralyd. De var bekymret for at morkaken skulle løsne. Alt var heldigvis bra med babyen, hun hadde nok fostervann og hjertet slo fint. Hun veide mellom 770-780 gram og lå fint ann etter alle mål i forhold til terminen. Morkaken lå heldigvis der den skulle ligge men lilevell ville de ha meg til observasjon i 24 timer.

Jeg var så heldig å få sykebesøk, se de fine tegningene Ida Emilie og Thorbjørn hadde med til meg!


Nav sier at bekkenløsning ikke er grunnlag for svangerskapspenger, det utgjør ikke fare for barnet sier de. Da spør jeg: Hvorfor ble jeg da innlagt? Jeg skulle gjerne ha jobbet enda jeg, men når jeg stadig detter om blir det vanskelig desverre.. I tillegg er kynnerne sterkere enn noen gang, og jeg blir veldig sliten av disse. Dette svangerskapet skulle visst vise seg å ikke være så lett. Nå har jeg fått beskjed om å ta det med ro for å forhindre prematur fødsel, så det er nok lurt å lytte til jordmoren som fulgte meg opp på sykehuset.

okt 282017
 

Altså, hva er greia med å kjenne på andre sin mage? Jeg stod på jobb for ikke så lenge siden, og en kunde bøyde seg over disken og begynte å strøke og ta meg på magen. Jeg tror hun gjorde det for å være hyggelig, men her går virkelig min egen intimsone. Er det allmannseie? Jeg ble helt satt ut og trakk meg raskt tilbake. En ting er at kjente spør om å få kjenne, men ukjente? Nei, det ligger virkelig ikke i min natur..

Her hjemme kjennes det på magen flere ganger om dagen av både mann og barn og det syntes jeg er superkoselig. Husker første gang Ida Emilie kjente lille T sparke. Hun ble helt satt ut og fikk tårer i øynene. Hun har jo vært med på dette før også da Thorbjørn lå i magen, men da var hun bare 2,5 år gammel og hun skjønner nok mye mer av hva som foregår denne gangen.

Hva mener du? Er det greit at ukjente tar deg på magen om du er/hadde vært gravid?

okt 032017
 

Gleden var stor i huset da det rygget opp en lastebil i gården for å levere en pakke til oss. Ungene var helt i ekstase, og det var de som fikk æren av å åpne den. Det er ikke til å stikke under en stol at vi mangler MYE babyutstyr til lille T skal komme. Heldigvis er det jul før terminen, så vi kommer til å ønske oss masse nødvendige ting da. Vi skulle jo ikke ha flere barn, så jeg har selvfølgelig solgt unna alt i god tro.

Gleden var stor da det viste seg å være en pakke fra selveste Skip Hop!
Jeg mener… det kunne jo ikke passet bedre med denne forundringspakken!

Pakken inneholdt en helt nydelig babygym, ett mykt deilig teppe, nattlampe og en vognleke.

DSC00211dddd

Se på de nydelige pastellfargene på babygymmen. Den er bare såå fin!

DSC00214ffffff
DSC00216ggggg

Thorbjørn er obligatorisk prøvekanin.

DSC00233gggg
DSC00241kkkk

Og se på dette nattlyset! Den har i tillegg 4 forskjellige behaglige melodier.
Jeg er sikker på at lille T kommer til å bli fascinert av dette.
Gleder oss til å ta i bruk alt dette.

DSC00239ssss

I dag er jeg allerede halvveis i svangerskapet og i går var vi å så på vogner. Jeg tror nemlig vi har funnet vår drømmevogn nå og denne gangen blir det en Emmaljunga. Vi falt veldig for den begge to, og slo fort fra oss de vi hadde i tankene fra før av praktiske grunner. Babygym, amming, trille barnevogn… trodde aldri vi skulle få oppleve dette igjen. Vi gleder oss masse!

//Sponset innhold

sept 222017
 

Endelig var dagen kommet. Jeg har tellet dager til vi kunne få se den lille mageboeren igjen. Magefølelsen denne gangen har aldri vært så sterk noen gang. Jeg har hele tiden omtalt babyen som han og jeg har drømt utallige mange drømmer om blått tøy, blå kosebamser og bittesmå lekebiler. Stemte magefølelsen min?


Ida Emilie og Thorbjørn var veldig klare for å finne ut om det var en gutt eller jente som kommer i februar. Ida Emilie håpte på jente, mens Thorbjørn ville gjerne ha en lillebror. Ida Emilie sa så fint her om dagen: «Mamma, det spiller egentlig ingen rolle om det er gutt eller jente. Det viktigste er at babyen er frisk». Hun har så rett!! Denne gangen hadde vi ingen ønsker om kjønn, for det er jo faktisk som Ida Emilie pent sier, det viktigste er at babyen er frisk.

Klokken slo 09.00 og en hyggelig jordmor tok oss imot på Kalnes sykehus. Hun lo litt av historien vår, for det er jo faktisk ikke mange som blir gravide til trosss for sterilisering. Hun tok alle mulige mål og undersøkelser før hun tilslutt fortalte kjønnet på den lille babyen vår. Jeg kjente tårene presset på, og jeg var så lykkelig! Tenk at vi skal få vårt barn nummer 3. Det var nesten litt uvirkelig å ligge der under ultralyden for jeg hadde jo aldri i livet forestilt meg at vi skulle gjennom dette sammen en gang til. Lykkelige gikk vi ut av sykehuset og dro rett på Name It for å handle inn de første fargede plaggene.

Gleden av å fortelle nyheten til de kommende storesøsknene var stor, og det er tydelig at de gleder seg veldig begge to. Det er så deilig å endelig kunne begynne med innkjøp til lille T. Nå skal jeg kose meg med planlegging frem til den lille kommer.


I februar kommer det nemlig en liten prinsesse til verden. Vi gleder oss masse!
Magefølelsen stemte altså ikke :)

sept 042017
 

Dette svangerskapet ble alt annet enn forventer. Da jeg fant ut at jeg var gravid var jeg mest sint og skuffet. Jeg klarte ikke se gleden i noen ting. Å titte på babyklær i butikken ga meg ingenting, ei heller planleggingen fremover. Det gikk inn på meg psykisk, og jeg har nok stengt meg selv litt inne fra omverden. Den eneste gleden var familien vår som støttes oss i situasjonen vi nå hadde havnet i. Situasjonen i seg selv var uønsket, men det var bare en ting å gjøre – gjøre det beste ut av det! Jeg var overhode ikke forberedt på å skulle gå gravid en gang til. Bekkenet mitt har vært en pest og en plage de andre svangerskapene og jeg kjente jeg gruet meg til å oppleve det samme. Bank i bordet, nå er jeg i uke 16 og har ikke merket noe til det enda heldigvis, men enda er det jo mange uker igjen. Jeg henger over doskålen hver eneste dag og det skal ikke mye til før jeg får kynnere. I natt har jeg sovet minimalt. Uansett hvordan jeg vrir og vender meg føles det ut som om hele magen skal sprenge. Jordmor sier det er kynnere og jeg kjenner det jo igjen fra tidligere.

Nå kjenner jeg endelig gleden, hvertfall litt. Jeg har dukket i den store vognjunglen og jeg tror vi er enige i hvilken vogn det faller på. Navn til baby har allerede vært klart i flere uker, og jeg har funnet frem litt ting (som jeg overhode ikke visste jeg hadde) fra Thorbjørn og Ida Emilie. Det er snakk om dyner, ullpledd, sengetøy og litt annet. Dette skal vaskes og gjemmes bort til tiden er inne for å ta det frem igjen.

(Bildet er fra da Thorbjørn var nyfødt)

Vi starter jo helt på nytt. Jeg hadde solgt unna alt av utstyr og klær fordi vi ikke skulle ha flere barn. Vogn velger jeg denne gangen å kjøpe brukt. Det eneste vi har er sprinkelseng og vugge. Heldigvis har vi god tid på oss.. Nå som jeg kjenner spark daglig og magen vokser merker jeg at jeg begynner å glede meg til fødselen. Fødselen i seg selv er jo bare helt fantastisk! Jeg krysser fingrene for at denne gangen går like bra som de to forrige. Jeg hadde veldig fin opplevelse av det hele, og krysser fingrene for at det blir slik denne gangen også. Det var som å bli litt nyforelska igjen. Både i babyen, mannen og de kommende storesøsknene. Det er faktisk en stor mestringsfølelse å føde ett barn, det kan ingen ta fra oss kvinner.


(Under fødselen med Ida Emilie)

Planleggingen i huset har allerede startet. Vi har plass nok, men må omrokkere litt på soverommene. Lekerommet har byttet plass og ungene har fått egen kjellerstue med bad. Her kan de ha masse venner på besøk uten at vi flyr oppå de hele tiden. Underetasjen blir da deres og løsningen er egentlig helt genial.

Vell, nå ser jeg frem til å planlegge litt mer. Kjøpe inn ting og tang vi trenger til vår nye verdensborger.
Hodet er omstilt og jeg kjenner endelig GLEDE!
Når babyen er kommet til oss kommer jeg nok til å tenke at denne perioden er helt absurd.
Man vil jo aldri bytte bort ett barn med noe, og det er den største gleden i livet man kan få.


(En stolt storesøster på sykehuset da Thorbjørn kom til verden i 2013)

Hvordan har ditt svangerskap vært?

aug 292017
 

Hei og takk for sist! Nå er det jaggu en stund siden jeg har skrevet på bloggen. Jeg fant ut at jeg trengte en skikkelig lang ferie fra skrivingen. Vi har hatt en knallfin sommer, og nå som skolen er igang igjen er man inne i gamle rutiner igjen.

Sommeren satte spor, det skal virkelig sies. Seint i Juni fikk vi en beskjed vi aldri trodde vi skulle få, for i utgangspunktet var det umulig. Jeg var gravid! Alle tankene ble spinnville og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Vi hadde året før tatt beslutningen om at vi ikke skulle ha flere barn, men nå stod jeg der altså med positiv test i hånda likevell.  Jeg hadde på dette tidspunktet lagt om livsstilen, trente masse pågrunn av ryggplagene mine og tok ikke ett eneste tegn på at jeg kunne faktisk være gravid. Mensen uteble, men likevell var det jo umulig at jeg var gravid og den tanken slo meg faktisk ikke. Bjørn Vidar tøyset med at jeg skulle ta en test, og det gjorde jeg. Jeg hadde liggende etter prøvingen med Thorbjørn og det var ingen tvil. Den kunne ikke bli mer positiv. Vi er da den ene av 10.000 stk denne kan skje med. Hva er oddsen for at det skulle bli oss? Vi må snart vinne i lotto…

Det tok lang tid før jeg klarte å forsone meg med at vi faktisk skulle få ett barn til. Abort er uaktuelt og det er jeg veldig imot. Vi mener det uskyldige barnet bør få en sjanse når det først har klart å komme seg opp og frem. Vi har allerede vært på 2 ultralyder og neste er 21 September. Da får vi vite om det er en liten gutt eller jente som gjemmer seg i magen. Selv har jeg veldig guttefølelse, men i bunn og grunn spiller det ingen rolle hvilket kjønn det er.

Jeg har ikke termin før i Februar 2018, men jeg tror likevell tiden vil gå fort frem til det. Gjett om Ida Emilie og Thorbjørn gleder seg da? :)