sept 222017
 

Endelig var dagen kommet. Jeg har tellet dager til vi kunne få se den lille mageboeren igjen. Magefølelsen denne gangen har aldri vært så sterk noen gang. Jeg har hele tiden omtalt babyen som han og jeg har drømt utallige mange drømmer om blått tøy, blå kosebamser og bittesmå lekebiler. Stemte magefølelsen min?


Ida Emilie og Thorbjørn var veldig klare for å finne ut om det var en gutt eller jente som kommer i februar. Ida Emilie håpte på jente, mens Thorbjørn ville gjerne ha en lillebror. Ida Emilie sa så fint her om dagen: «Mamma, det spiller egentlig ingen rolle om det er gutt eller jente. Det viktigste er at babyen er frisk». Hun har så rett!! Denne gangen hadde vi ingen ønsker om kjønn, for det er jo faktisk som Ida Emilie pent sier, det viktigste er at babyen er frisk.

Klokken slo 09.00 og en hyggelig jordmor tok oss imot på Kalnes sykehus. Hun lo litt av historien vår, for det er jo faktisk ikke mange som blir gravide til trosss for sterilisering. Hun tok alle mulige mål og undersøkelser før hun tilslutt fortalte kjønnet på den lille babyen vår. Jeg kjente tårene presset på, og jeg var så lykkelig! Tenk at vi skal få vårt barn nummer 3. Det var nesten litt uvirkelig å ligge der under ultralyden for jeg hadde jo aldri i livet forestilt meg at vi skulle gjennom dette sammen en gang til. Lykkelige gikk vi ut av sykehuset og dro rett på Name It for å handle inn de første fargede plaggene.

Gleden av å fortelle nyheten til de kommende storesøsknene var stor, og det er tydelig at de gleder seg veldig begge to. Det er så deilig å endelig kunne begynne med innkjøp til lille T. Nå skal jeg kose meg med planlegging frem til den lille kommer.


I februar kommer det nemlig en liten prinsesse til verden. Vi gleder oss masse!
Magefølelsen stemte altså ikke :)

sept 042017
 

Dette svangerskapet ble alt annet enn forventer. Da jeg fant ut at jeg var gravid var jeg mest sint og skuffet. Jeg klarte ikke se gleden i noen ting. Å titte på babyklær i butikken ga meg ingenting, ei heller planleggingen fremover. Det gikk inn på meg psykisk, og jeg har nok stengt meg selv litt inne fra omverden. Den eneste gleden var familien vår som støttes oss i situasjonen vi nå hadde havnet i. Situasjonen i seg selv var uønsket, men det var bare en ting å gjøre – gjøre det beste ut av det! Jeg var overhode ikke forberedt på å skulle gå gravid en gang til. Bekkenet mitt har vært en pest og en plage de andre svangerskapene og jeg kjente jeg gruet meg til å oppleve det samme. Bank i bordet, nå er jeg i uke 16 og har ikke merket noe til det enda heldigvis, men enda er det jo mange uker igjen. Jeg henger over doskålen hver eneste dag og det skal ikke mye til før jeg får kynnere. I natt har jeg sovet minimalt. Uansett hvordan jeg vrir og vender meg føles det ut som om hele magen skal sprenge. Jordmor sier det er kynnere og jeg kjenner det jo igjen fra tidligere.

Nå kjenner jeg endelig gleden, hvertfall litt. Jeg har dukket i den store vognjunglen og jeg tror vi er enige i hvilken vogn det faller på. Navn til baby har allerede vært klart i flere uker, og jeg har funnet frem litt ting (som jeg overhode ikke visste jeg hadde) fra Thorbjørn og Ida Emilie. Det er snakk om dyner, ullpledd, sengetøy og litt annet. Dette skal vaskes og gjemmes bort til tiden er inne for å ta det frem igjen.

(Bildet er fra da Thorbjørn var nyfødt)

Vi starter jo helt på nytt. Jeg hadde solgt unna alt av utstyr og klær fordi vi ikke skulle ha flere barn. Vogn velger jeg denne gangen å kjøpe brukt. Det eneste vi har er sprinkelseng og vugge. Heldigvis har vi god tid på oss.. Nå som jeg kjenner spark daglig og magen vokser merker jeg at jeg begynner å glede meg til fødselen. Fødselen i seg selv er jo bare helt fantastisk! Jeg krysser fingrene for at denne gangen går like bra som de to forrige. Jeg hadde veldig fin opplevelse av det hele, og krysser fingrene for at det blir slik denne gangen også. Det var som å bli litt nyforelska igjen. Både i babyen, mannen og de kommende storesøsknene. Det er faktisk en stor mestringsfølelse å føde ett barn, det kan ingen ta fra oss kvinner.


(Under fødselen med Ida Emilie)

Planleggingen i huset har allerede startet. Vi har plass nok, men må omrokkere litt på soverommene. Lekerommet har byttet plass og ungene har fått egen kjellerstue med bad. Her kan de ha masse venner på besøk uten at vi flyr oppå de hele tiden. Underetasjen blir da deres og løsningen er egentlig helt genial.

Vell, nå ser jeg frem til å planlegge litt mer. Kjøpe inn ting og tang vi trenger til vår nye verdensborger.
Hodet er omstilt og jeg kjenner endelig GLEDE!
Når babyen er kommet til oss kommer jeg nok til å tenke at denne perioden er helt absurd.
Man vil jo aldri bytte bort ett barn med noe, og det er den største gleden i livet man kan få.


(En stolt storesøster på sykehuset da Thorbjørn kom til verden i 2013)

Hvordan har ditt svangerskap vært?

feb 262017
 

Har noen av dere fått denne slengt i tryne noen gang? Det å ikke bli trodd av dine nærmeste er utrolig smertefullt.. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal vi se syke ut for å bli forstått,for å bli trodd? Jeg blir så irritert og lei når jeg blir møtt med disse fordommene. Jeg ønsker ikke at noen skal se meg slite, jeg orker ikke å se meg selv syk. Man kan faktisk ikke se smertene noen har inni kroppen sin, for vi har ikke røngten øyner. Noen ganger kunne jeg ønske jeg andre det, for å faktisk skje hva som foregår i ryggen min.

Når noen har brukket en arm eller ligger med spy syken – så får de trøst og forståelse med engang, for da ser man det…
Men hva når »sykdommen» skyldes noe man ikke kan se? Fortjener ikke vi også trøst?
Fortjener ikke vi å bli trodd på?

Dere skulle bare visst hva som ligger bak… For bak dette såkalte »friske» ansiktet så finnes det en sliten jente, ei jente som er lei av å aldri føle seg i form, ei jente som gråter fordi hun har så sinnsyke smerter i ryggen, en jente som er lei å måtte dra tidligst hjem fra bursdager, en jente som er lei av å ikke kunne være den mammaen ungene fortjener og en jente som er lei av å måtte sette livet sitt på «vent».

img_5509.jpg

Hver eneste dag gjør jeg ting som kan forebygge, øvelser og råd jeg har fått av spesialistene. Desverre tar dette tid, men jeg trenger forsåelse og ikke de kommentarene som trykker meg enda mer ned i gjørma. Jeg skal gå i ulent terreng, og minst 5 ganger i uka er jeg på skogstur. Nå har det kommet snø og i dag skal jeg ut å gå i snøen. Ut å gå det det ikke er måkt, bli klissbløt i beina og bruke de få kreftene jeg har igjen. Jeg er så lei av å måtte utsette alt – og når jeg nå har fått en gylden mulighet til å kunne forebygge i annet terreng blir det også slått ned på.

Ingen dager er like. Selv den samme dagen trenger ikke å være lik. En tid på døgnet kan være bedre men også til å grine av. Jeg gjør alt jeg kan! Jeg vil ikke være syk, jeg vil være frisk og rask slik som jeg alltid var før.. Det er ingen ferie å være stkemeldt bare så det er sagt! Jeg kjemper meg gjennom hver eneste dag i smerter! Oppi alt dette negative (beklager det, måtte bare få tankene ut en plass) så tenker jeg positivt!
En liten kamp i livet gjør meg bare sterkere! 

sept 142016
 

Ida Emilie har startet på skolen og i forrige uke var vi på vårt første foreldremøte. Jeg syntes informasjonsdelen fra skolen har vært så som så, og jeg fikk svar på en del spørsmål på dette møtet. Jeg bet meg skikkelig i ett av temaene og det var at foreldre lar ferske 1 klassinger allerede gå alene til skolen. Det gjorde vondt langt inn hjerterota mi, for jeg er så redd for at det skal skje de små noe på vei til skoleveien. Hvordan vet man at barnet er kommet trygt frem? Spørsmålene bare raste på.. Vår skole rapporterer nemlig ikke til foreldre om barna er kommet til timen når det ringer inn. SFO derimot har en ordning hvor vi kan se når barnet er kommet og hentet. Dette systemet syntes jeg faktisk er ganske betryggende.

Men, for å sette det på spissen…

Du sender barnet ditt i god tro hjemmefra og tror barnet ditt er oppegående nok til å gå veien til skolen alene. Krysse riksveien, over gangfelt og videre gjennom underganger. Det kan godt hende at barnet er orientert nok til å klare nettopp dette, men tenk på alle de andre menneskene som er ute å ferdes på samme tid. Den ene bilen som ikke så ditt barn når barnet skulle krysse overgangsfeltet eller faktisk den hvite varebilen vi stadig hører om som lokker småbarn inn i bilen. Ja, det blir satt veldig på spissen nå men det kan faktisk skje! Ville det ikke da vært tryggere å følge barnet til skolen selv for å se at det gikk bra for seg? Barnet er 6 år gammelt. Nettopp startet på skolen..

Når jeg leverer Ida Emilie på skolen hører jeg stadig det samme barnet si: «Jeg gikk helt alene til skolen i dag jeg, er jeg ikke flink?» Jo, det er klart du er flink, men er det trygt?  Jeg selv er veldig glad for at jeg har mulighet til å levere Ida Emilie hver eneste dag, følge ho inn i skolegården og henge fra sekken på plassen hennes. Jeg vet hun setter pris på det selv også, for senest her om dagen sa hun til meg: «Mamma, jeg er så glad for at du kan bli med meg på skolen». Det får meg jo til å tenke på at jeg er glad jeg har en jobb som kan tilpasses familien.

14303886_10210630929268745_863172130_o33333

I dag derimot sendte jeg faktisk Ida Emilie til skolen med en klassevenninne fra parkeringsplassen og bort til skolen. De gikk alene, mens jeg stod utålmodig og aller helst ville være med helt frem til døren. Vell, parkeringsplassen er ca 200 meter fra skolen, men likevel ble jeg stående for å se at hun kom frem trygt. Når klokka hadde ringt og jeg så hun hadde gått inn sammen med de andre barna satte jeg meg i bilen å kjørte hjemover. Jeg må visst bare innse at hun vokser, blir større og mer selvstendig. Jeg vet at hun syntes dette var skikkelig stas og om hun vil skal hun få lov til å fortsette å gå fra parkeringsplassen. Jeg må lære med å gi slipp. Jeg vet jeg er en skikkelig hønemor nemlig!

Nå går Ida Emilie kun i 1 klasse og det er ikke ett tema engang om hun skal få lov til å gå hjemmefra alene, heller ikke sammen med andre barn. Veien er for lang og farlig til at dette er forsvarlig. En eller annen gang kommer jo selvsagt den dagen hvor hun går alene. Sfo er kun for barn til og med 4 klasse og hvordan vi løser det da er jeg enda litt usikker på.

Jeg har en stund vært inne på tanken av å kjøpe en slik GPS klokke. Med denne kan man ringe, motta anrop, sende og motta korte tekstmeldinger og spore via gps. Vi er jo som dere vet mye på Daftø, og her har jeg faktisk klart å slippe ungene litt mer. Jeg vet hele tiden hvor de er for de er veldig flinke til å gi beskjed når de skal til en lekekamerat eller på lekeplassen og området er veldig oversiktlig. I tillegg vet de hvor de får lov til å gå og ikke. Tenker at denne klokken kan være super også når Ida Emilie starter å gå til skolen alene og også på Daftø. Ser en del barn bruker den til og fra skolen, for å bare kunne få en bekreftelse på at mitt barn faktisk var fremme på skolen hadde hvert fall roet mine nerver om de gikk dit alene.

gpsGPS klokke for barn

Det nytter faktisk ikke å si at: «Før i tiden lekte barna i gata, gikk til skolen selv og var mer selvstendig». Joda, de gjorde nok det men fra den tiden er det veldig mye forandringer. Mine barn leker også boksen går, hopper paradis, leker gjemsel og klatrer i trærne men nå er sosiale medier en helt annen, det er flere biler på veien og verden er ikke engang slik den var. Med en slik klokke mener jeg på ingen måte å overvåke mine barn, for ett liv uten hønemora må jo de få lov til å ha også..

Er du for eller imot en slik GPS klokke til barn? Jeg er nemlig FOR!
Heldigvis er dette opp til enhver forelder.

For meg er det ikke snakk om overvåkning av barna, men trygghet

 

aug 312016
 

Hei kjære blogg venner.

En ærlig tekst fordi jeg nettopp trenger din hjelp. Som de fleste vet er jeg forhandler av Forever Living. Dette er noe jeg virkelig brenner for og har veldig lyst til å ta dette til ett nytt nivå siden jeg trives så godt med det og fordi det gir så mye tilbake til oss som familie. Nå har det seg slik at jeg trenger mer erfaring og da trenger jeg DIN hjelp! Kanskje du har lyst til å invitere til en hyggelig helsekveld med en forretningspresentasjon, latter og smaksprøver sammen med din gode nabo, svigermor, barselgruppe, kollega eller venninnegjeng? Jeg brenner for disse produktene og siden jeg er så glad i dem vil jeg gjerne vise de frem. Det er selvfølgelig ingen kjøpsplikt – kun fordi jeg vil utfordre meg selv og kanskje få noen små tilbakemeldinger fra dere.

Er du nysgjerrige på produktene og gjerne vil kjøpe blir jeg selvsagt glad om du handler av meg. Kanskje du trenger en ny håndsåpe, nytt vaskemiddel, honning, kosttilskudd eller en god shampoo?
Ja – Rema 1000 har det men det har jeg også. Alle monner drar, slik startet det også for de store kjedene.
Av meg får du nemlig 90 dagers fornøyd kundegaranti og pengene tilbake om du ikke er fornøyd med varen?

For å se hele sortimentet vårt kan du klikke deg inn på nettbutikken min som er www.myaloevera.no/linemerethe
eller bestille av meg direkte. Ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette og del gjerne om du kjenner noen som kunne tenke seg en hyggelig kveld.
Jeg blir veldig glad om du har lyst til å hjelpe meg. Det er nemlig utenfor komfortsonen tingene virkelig skjer :)

14203154_10210501243426680_1347238325465015935_n
Takk!

 

jun 152016
 

I dag var jeg på kjøpesenteret en tur for å finne meg noen nye sommerklær. Det ble såklart en tur innom barneavdelingen på H&M også. Jeg er litt sånn at når jeg er ute å skal finne ting til meg selv ender jeg som regel opp med ting til ungene isteden. Det er kanskje slik vi mammaer er? Vell, jeg fikk meg både ny jakke og topp altså.

Da jeg rundet hjørnet på H&M fikk jeg nesten sjokk. Denne snertne bikinien i størrelse 92 lyste mot meg og det var kun en igjen av denne typen. Skal de virkelig mene at 1 1/2 – 2 åringer skal sprade rundt med trekant bikini på stranden? Ikke er det søtt, heller helt unødvendig å kle opp barna i voksenplagg. Jeg er selv 28 år og har aldri hatt på meg en trekantbikini. Selv syntes jeg det gir veldig feil signaler, og det er virkelig ikke rart at foreldre er redde for hvem som lusker rundt på stranden på sommerstid. Jeg mener – er det virkelig nødvendig å seksualisere småbarn?

img_3095.jpg

Jeg syntes foreldre skal selv få velge hva de kjøper til sine barn, men å ha dette i bakhodet er vell ikke så dumt?

LA BARN VÆRE BARN!

 

jun 022016
 

Helt fra jeg var liten har jeg slitt med tykt og masse hår. Nå som det er så varmt ute blir håret mitt rett og slett en pest og en plage. Det blir så varmt, og jeg får veldig vondt i hodet ettersom håret mitt er så tykt. Det veier faktisk en del. Jeg var inne på tanken med å klippe meg skulderkort, men jeg vet med meg selv at jeg sikkert hadde angret selv om det er kjempe sprekt på andre. Jeg kom over Keratinbehandling på internett, og jeg bestemte meg for å undersøke litt nærmere. Veronica hadde veldig gode referanser og jeg bestilte time hos henne. Allerede i går satt jeg i salongen og jeg føler nå at jeg nesten har fått ett nytt liv. Det er litt som å gå ned i vekt – det høres kanskje rart ut men håret mitt har jeg hatet for alt i verden. Når jeg føner meg står håret mitt til alle kanter og jeg ligner på huldra. Håret mitt holder heller aldri på krøllene når jeg en sjelden gang prøver å bruke krølltangen, og jeg er lei av å bruke rettetang hver eneste dag. Dessuten er det jo også veldig skadelig for håret.

Fra ett stort, brusete, tykt og slitt hår sitter jeg nå her med ett glansfylt, sundt, lettere og rettere hår. Jeg føler meg som en ny person!
Dette er en behandling jeg definitivt kommer til å fortsette med, for resultatet er nesten for godt til å være sant.
Jeg elsker det rett og slett!

13325696_10209690736444512_7382437738245817113_n

Nå gjenstår det kun å klippe av de litt slitte tuppene pluss litt til. Håret mitt ble jo kjempe langt med denne behandlingen.
Dette varer i 3-6 måneder etter første behandling, etter flere behandlinger vil også resultatet vare lengre. Behandlingen er veldig godt for håret, og ikke skadelig. Produktene hun bruker er heller ikke testet på dyr.

Jeg vet det er mange som «sliter» akkurat med dette, og jeg fikk kjempe mange henvendelser og spørsmål i går da jeg la ut bilde på Instagram og Facebook. Jeg vet at flere av dere har allerede bestilt time eller skal gjøre dette. Ta derfor kontakt med Veronica for å avtale slik at dere finner en dag det passer dere begge. Hun er kjempe flink og veldig dyktig i faget sitt.

PS: Dette er ikke ett sponset innlegg, kun ett tips til dere som jeg håper dere kan få nytte av :)

mai 252016
 

Hvor mange ganger har du ikke vært oppe til langt på natt og tenkt «jeg skal bare bli ferdig med dette før jeg kan legge meg»? Timene drøyer ut i den svarte natten og det er snart lyst før du i det hele tatt får lagt deg. Lekene må ryddes opp, klærne skal brettes og de to halvspiste yoghurtbegrene som fortsatt står igjen etter frokosten på bordet må i søpla. I tillegg glemte du den vasken du satt på før ungene la seg og innser at du må henge opp denne før får lagt deg. Regnklærne til ungene ligger fortsatt møkkete i en plastpose på trappen ute og innerst inne vet du også at dette må ordnes for at ungene skal være tørre i barnehagen dagen etter. Selv må jeg opp om bare få timer for å rekke jobb, men må sette på klokken ekstra tidlig for å skulle levere ungene i barnehagen først. Jeg tenker ofte «døgnet skulle hatt flere timer» og er veldig sikker på at flere enn meg tenker det samme.

I dag har vi heldigvis hatt en roligere dag. Klokka ringte 07.30 og jeg vekket ungene. Ida Emilie har to dager på skolen nå og det var en spent jente som våknet i dag tidlig. Frokosten ble spist og vi kjørte avgårde for å levere Thorbjørn i barnehagen før vi kjørte Ida Emilie på skolen. Bjørn Vidar har vært på Dahles Auto å skrevet under på ny bil. Denne gangen skal vi teste EL-bil. Har aldri eid en helt NY bil før, så dette blir spennende. Etter ungene var hentet og Thorbjørn hadde så vidt fått svelget unna lunsjen i barnehagen satt vi kursen mot Daftø. Jeg kjenner alltid på en beroligende følelse når jeg kommer hit, uansett vær og vind. Vi fikk ordnet litt, ungene lekte og vi spiste middagen her.

Jeg tok med ungene på stranden, og mens de fanget krabber satt jeg på gresset å jobbet litt. Å kunne være sammen med ungene, sitte på en strand og jobbe litt innimellom krabbefisking og tafsing på glassmaneter på stranden passer meg virkelig bra. Etter jeg ble mamma har jeg blitt så mye mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på og hva som virkelig betyr noe. Jeg har funnet ut at denne livsstilen passer oss alle fire veldig bra og det er rett og slett helt fantastisk å kunne jobbe når man vil, men hvem man vil og hvor man vil.

13241497_10209635294058487_2058062138_ohhhhhhh
13287919_10209635293538474_1038728792_oggggg

Jeg er så glad for at dette er blitt min livsstil og at jeg kan bake den inn i hverdagen vår uten at det går utover noe annet.
Tidsklemma er ikke noe problem lenger, og jeg er tilstede for ungene akkurat når de trenger meg. For meg er dette drømmejobben.
Tenk å kunne gjøre noe man elsker, samtidig som man kan tjene penger på det. Mange tror det ikke går og at det er for godt til å være sant, men heldigvis er det nettopp det – helt sant! Alt er opp til deg selv, du setter dine egne begrensninger, mål og fremtid.

Flere og flere ser mulighetene i network marketing – og det er her det virkelig skjer.
Det eneste du trenger er internett og en telefon. Lettere blir det ikke. Vær din egen sjef.

mai 012016
 

Wow, det er søndag igjen. Hvor ble det av helgen?
Denne søndagen har vært akkurat slik søndager skal være. En hel dag uten plan og mening. Vi har stort sett vært hjemme i hele dag, foruten om en snartur på skolen som Ida Emilie skal starte på til høsten. Ungene ville ut å leke, så da dro vi ned på skolen for å bruke opp siste rest av energien. Etter en snau halvtime med klatring, løping, husking og aking dro vi hjem og kveldsmaten gikk ned på høykant.

I morgen er det mandag igjen. Starten på en ny uke og veiedag. Som dere kanskje vet har jeg lagt om livsstilen min og jeg stortrives i den nye hverdagen. Mer energi (selv om jeg fortsatt må ty til Argi+) og jeg klarer nå å se gleden i sunt kosthold og trening. Var jeg sulten før kunne jeg lett kjøpe meg en sjokolade for å dempe sulten. Nå orker jeg ikke tanken på det, og det er en deilig følelse. Vekten viser -2 kg siden jeg startet og jeg vet at dette er begynnelsen på fortsettelsen. Nå skal jeg virkelig nå målet mitt og jeg gir meg ikke før jeg står på målstreken.
Neste sommer skal jeg nemlig være den som kan dra på badeland og på stranden uten å føle seg uvell, gjemme seg i store håndkler og ikke kunne ligge på stranden og sole seg. Jeg er så klar for å endelig kunne kjenne på denne følelsen!

Satt å tittet gjennom bilder på telefonen min istad, og jaggu er det gøy å se forskjell fra da jeg startet på C9.

13119124_1667453583583773_3498054977523984835_n
Nå er det bare å fortsette i dette tempoet. Lurer på om jeg skal dra med meg Bjørn Vidar ut å kjøpe nye treningsklær en dag også, for er ikke det motivasjon i seg selv nok så vet ikke jeg. Fargesprakende treningstøy gjør faktisk mye med humør og innsats! :)

apr 202016
 

Det er snart 17 mai og senest i går fikk jeg spørsmålet om hva jeg skulle ha på meg.
Jeg svarte det samme som alltid -nemlig bunaden min. Så slo det meg: Passer den i år?

For ett drøyt år siden måtte jeg ta ut hormonspiralen og heller gå over på p-piller igjen. Hormonspiralen gjorde kroppen min sprø. Jeg blødde konstant og fikk utslett i ansiktet. Det var tydelig at kroppen min ikke tålte det. Jeg gikk så over på Cerazette og en av bivirkningene på denne er vektøkning. Vell, dette har jeg virkelig også fått kjenne. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har gått opp 16(!!!) kg fra i fjor sommer. Det er skammelig og jeg skulle ønske at kroppen ikke reagerte slik. Jeg er så lei av at kroppen min holder på slik. Selvbildet daler nedover igjen, ned dit det tidligere har vært. Nå veier jeg faktisk like mye som jeg gjorde da jeg var høygravid med Thorbjørn. Shit! Hadde det ikke vært så dyrt å legge seg under kniven for sterilisering hadde jeg gjort det uten å tenke meg om.

 

Vell, jeg prøvde bunaden og tror dere den passet da? Niks!! Jeg hadde ikke sjanse. Fortvilet kastet jeg på meg treningsklær og tok en løpetur inn i skogen. Frusterasjonen måtte ut ett sted og jeg valgte å kvitte meg med den til skogs. Jeg fikk kalde føtter og fikk medt lyst til å stikke fingeren i halsen for å få opp den deilige kakaoen jeg drakk tidligere i dag.

Vell inne i skog og mark utnyttet jeg både fjell, mark og bakker. Svetten sklei nedover ryggen og jeg løp hjem med en god følelse. Imorgen skal jeg på treningssenteret, for denne jents skal inn i bunaden sin igjen! Tenk at en bunad kan være så stor motivasjon??

 

Vaner skal endres, og det nytter ikke å vente til «over helga». Sjokoladen byttes ut med kesam igjen og havregrynen får bein å gå på til frokost. Disse 16 kg skal bort igjen, og pillebrettet ender straks i søpla. Søren ikke lett å være kvinnfolk?