feb 262017
 

Har noen av dere fått denne slengt i tryne noen gang? Det å ikke bli trodd av dine nærmeste er utrolig smertefullt.. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal vi se syke ut for å bli forstått,for å bli trodd? Jeg blir så irritert og lei når jeg blir møtt med disse fordommene. Jeg ønsker ikke at noen skal se meg slite, jeg orker ikke å se meg selv syk. Man kan faktisk ikke se smertene noen har inni kroppen sin, for vi har ikke røngten øyner. Noen ganger kunne jeg ønske jeg andre det, for å faktisk skje hva som foregår i ryggen min.

Når noen har brukket en arm eller ligger med spy syken – så får de trøst og forståelse med engang, for da ser man det…
Men hva når »sykdommen» skyldes noe man ikke kan se? Fortjener ikke vi også trøst?
Fortjener ikke vi å bli trodd på?

Dere skulle bare visst hva som ligger bak… For bak dette såkalte »friske» ansiktet så finnes det en sliten jente, ei jente som er lei av å aldri føle seg i form, ei jente som gråter fordi hun har så sinnsyke smerter i ryggen, en jente som er lei å måtte dra tidligst hjem fra bursdager, en jente som er lei av å ikke kunne være den mammaen ungene fortjener og en jente som er lei av å måtte sette livet sitt på «vent».

img_5509.jpg

Hver eneste dag gjør jeg ting som kan forebygge, øvelser og råd jeg har fått av spesialistene. Desverre tar dette tid, men jeg trenger forsåelse og ikke de kommentarene som trykker meg enda mer ned i gjørma. Jeg skal gå i ulent terreng, og minst 5 ganger i uka er jeg på skogstur. Nå har det kommet snø og i dag skal jeg ut å gå i snøen. Ut å gå det det ikke er måkt, bli klissbløt i beina og bruke de få kreftene jeg har igjen. Jeg er så lei av å måtte utsette alt – og når jeg nå har fått en gylden mulighet til å kunne forebygge i annet terreng blir det også slått ned på.

Ingen dager er like. Selv den samme dagen trenger ikke å være lik. En tid på døgnet kan være bedre men også til å grine av. Jeg gjør alt jeg kan! Jeg vil ikke være syk, jeg vil være frisk og rask slik som jeg alltid var før.. Det er ingen ferie å være stkemeldt bare så det er sagt! Jeg kjemper meg gjennom hver eneste dag i smerter! Oppi alt dette negative (beklager det, måtte bare få tankene ut en plass) så tenker jeg positivt!
En liten kamp i livet gjør meg bare sterkere! 

sept 142016
 

Ida Emilie har startet på skolen og i forrige uke var vi på vårt første foreldremøte. Jeg syntes informasjonsdelen fra skolen har vært så som så, og jeg fikk svar på en del spørsmål på dette møtet. Jeg bet meg skikkelig i ett av temaene og det var at foreldre lar ferske 1 klassinger allerede gå alene til skolen. Det gjorde vondt langt inn hjerterota mi, for jeg er så redd for at det skal skje de små noe på vei til skoleveien. Hvordan vet man at barnet er kommet trygt frem? Spørsmålene bare raste på.. Vår skole rapporterer nemlig ikke til foreldre om barna er kommet til timen når det ringer inn. SFO derimot har en ordning hvor vi kan se når barnet er kommet og hentet. Dette systemet syntes jeg faktisk er ganske betryggende.

Men, for å sette det på spissen…

Du sender barnet ditt i god tro hjemmefra og tror barnet ditt er oppegående nok til å gå veien til skolen alene. Krysse riksveien, over gangfelt og videre gjennom underganger. Det kan godt hende at barnet er orientert nok til å klare nettopp dette, men tenk på alle de andre menneskene som er ute å ferdes på samme tid. Den ene bilen som ikke så ditt barn når barnet skulle krysse overgangsfeltet eller faktisk den hvite varebilen vi stadig hører om som lokker småbarn inn i bilen. Ja, det blir satt veldig på spissen nå men det kan faktisk skje! Ville det ikke da vært tryggere å følge barnet til skolen selv for å se at det gikk bra for seg? Barnet er 6 år gammelt. Nettopp startet på skolen..

Når jeg leverer Ida Emilie på skolen hører jeg stadig det samme barnet si: «Jeg gikk helt alene til skolen i dag jeg, er jeg ikke flink?» Jo, det er klart du er flink, men er det trygt?  Jeg selv er veldig glad for at jeg har mulighet til å levere Ida Emilie hver eneste dag, følge ho inn i skolegården og henge fra sekken på plassen hennes. Jeg vet hun setter pris på det selv også, for senest her om dagen sa hun til meg: «Mamma, jeg er så glad for at du kan bli med meg på skolen». Det får meg jo til å tenke på at jeg er glad jeg har en jobb som kan tilpasses familien.

14303886_10210630929268745_863172130_o33333

I dag derimot sendte jeg faktisk Ida Emilie til skolen med en klassevenninne fra parkeringsplassen og bort til skolen. De gikk alene, mens jeg stod utålmodig og aller helst ville være med helt frem til døren. Vell, parkeringsplassen er ca 200 meter fra skolen, men likevel ble jeg stående for å se at hun kom frem trygt. Når klokka hadde ringt og jeg så hun hadde gått inn sammen med de andre barna satte jeg meg i bilen å kjørte hjemover. Jeg må visst bare innse at hun vokser, blir større og mer selvstendig. Jeg vet at hun syntes dette var skikkelig stas og om hun vil skal hun få lov til å fortsette å gå fra parkeringsplassen. Jeg må lære med å gi slipp. Jeg vet jeg er en skikkelig hønemor nemlig!

Nå går Ida Emilie kun i 1 klasse og det er ikke ett tema engang om hun skal få lov til å gå hjemmefra alene, heller ikke sammen med andre barn. Veien er for lang og farlig til at dette er forsvarlig. En eller annen gang kommer jo selvsagt den dagen hvor hun går alene. Sfo er kun for barn til og med 4 klasse og hvordan vi løser det da er jeg enda litt usikker på.

Jeg har en stund vært inne på tanken av å kjøpe en slik GPS klokke. Med denne kan man ringe, motta anrop, sende og motta korte tekstmeldinger og spore via gps. Vi er jo som dere vet mye på Daftø, og her har jeg faktisk klart å slippe ungene litt mer. Jeg vet hele tiden hvor de er for de er veldig flinke til å gi beskjed når de skal til en lekekamerat eller på lekeplassen og området er veldig oversiktlig. I tillegg vet de hvor de får lov til å gå og ikke. Tenker at denne klokken kan være super også når Ida Emilie starter å gå til skolen alene og også på Daftø. Ser en del barn bruker den til og fra skolen, for å bare kunne få en bekreftelse på at mitt barn faktisk var fremme på skolen hadde hvert fall roet mine nerver om de gikk dit alene.

gpsGPS klokke for barn

Det nytter faktisk ikke å si at: «Før i tiden lekte barna i gata, gikk til skolen selv og var mer selvstendig». Joda, de gjorde nok det men fra den tiden er det veldig mye forandringer. Mine barn leker også boksen går, hopper paradis, leker gjemsel og klatrer i trærne men nå er sosiale medier en helt annen, det er flere biler på veien og verden er ikke engang slik den var. Med en slik klokke mener jeg på ingen måte å overvåke mine barn, for ett liv uten hønemora må jo de få lov til å ha også..

Er du for eller imot en slik GPS klokke til barn? Jeg er nemlig FOR!
Heldigvis er dette opp til enhver forelder.

For meg er det ikke snakk om overvåkning av barna, men trygghet

 

aug 312016
 

Hei kjære blogg venner.

En ærlig tekst fordi jeg nettopp trenger din hjelp. Som de fleste vet er jeg forhandler av Forever Living. Dette er noe jeg virkelig brenner for og har veldig lyst til å ta dette til ett nytt nivå siden jeg trives så godt med det og fordi det gir så mye tilbake til oss som familie. Nå har det seg slik at jeg trenger mer erfaring og da trenger jeg DIN hjelp! Kanskje du har lyst til å invitere til en hyggelig helsekveld med en forretningspresentasjon, latter og smaksprøver sammen med din gode nabo, svigermor, barselgruppe, kollega eller venninnegjeng? Jeg brenner for disse produktene og siden jeg er så glad i dem vil jeg gjerne vise de frem. Det er selvfølgelig ingen kjøpsplikt – kun fordi jeg vil utfordre meg selv og kanskje få noen små tilbakemeldinger fra dere.

Er du nysgjerrige på produktene og gjerne vil kjøpe blir jeg selvsagt glad om du handler av meg. Kanskje du trenger en ny håndsåpe, nytt vaskemiddel, honning, kosttilskudd eller en god shampoo?
Ja – Rema 1000 har det men det har jeg også. Alle monner drar, slik startet det også for de store kjedene.
Av meg får du nemlig 90 dagers fornøyd kundegaranti og pengene tilbake om du ikke er fornøyd med varen?

For å se hele sortimentet vårt kan du klikke deg inn på nettbutikken min som er www.myaloevera.no/linemerethe
eller bestille av meg direkte. Ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette og del gjerne om du kjenner noen som kunne tenke seg en hyggelig kveld.
Jeg blir veldig glad om du har lyst til å hjelpe meg. Det er nemlig utenfor komfortsonen tingene virkelig skjer :)

14203154_10210501243426680_1347238325465015935_n
Takk!

 

jun 152016
 

I dag var jeg på kjøpesenteret en tur for å finne meg noen nye sommerklær. Det ble såklart en tur innom barneavdelingen på H&M også. Jeg er litt sånn at når jeg er ute å skal finne ting til meg selv ender jeg som regel opp med ting til ungene isteden. Det er kanskje slik vi mammaer er? Vell, jeg fikk meg både ny jakke og topp altså.

Da jeg rundet hjørnet på H&M fikk jeg nesten sjokk. Denne snertne bikinien i størrelse 92 lyste mot meg og det var kun en igjen av denne typen. Skal de virkelig mene at 1 1/2 – 2 åringer skal sprade rundt med trekant bikini på stranden? Ikke er det søtt, heller helt unødvendig å kle opp barna i voksenplagg. Jeg er selv 28 år og har aldri hatt på meg en trekantbikini. Selv syntes jeg det gir veldig feil signaler, og det er virkelig ikke rart at foreldre er redde for hvem som lusker rundt på stranden på sommerstid. Jeg mener – er det virkelig nødvendig å seksualisere småbarn?

img_3095.jpg

Jeg syntes foreldre skal selv få velge hva de kjøper til sine barn, men å ha dette i bakhodet er vell ikke så dumt?

LA BARN VÆRE BARN!

 

jun 022016
 

Helt fra jeg var liten har jeg slitt med tykt og masse hår. Nå som det er så varmt ute blir håret mitt rett og slett en pest og en plage. Det blir så varmt, og jeg får veldig vondt i hodet ettersom håret mitt er så tykt. Det veier faktisk en del. Jeg var inne på tanken med å klippe meg skulderkort, men jeg vet med meg selv at jeg sikkert hadde angret selv om det er kjempe sprekt på andre. Jeg kom over Keratinbehandling på internett, og jeg bestemte meg for å undersøke litt nærmere. Veronica hadde veldig gode referanser og jeg bestilte time hos henne. Allerede i går satt jeg i salongen og jeg føler nå at jeg nesten har fått ett nytt liv. Det er litt som å gå ned i vekt – det høres kanskje rart ut men håret mitt har jeg hatet for alt i verden. Når jeg føner meg står håret mitt til alle kanter og jeg ligner på huldra. Håret mitt holder heller aldri på krøllene når jeg en sjelden gang prøver å bruke krølltangen, og jeg er lei av å bruke rettetang hver eneste dag. Dessuten er det jo også veldig skadelig for håret.

Fra ett stort, brusete, tykt og slitt hår sitter jeg nå her med ett glansfylt, sundt, lettere og rettere hår. Jeg føler meg som en ny person!
Dette er en behandling jeg definitivt kommer til å fortsette med, for resultatet er nesten for godt til å være sant.
Jeg elsker det rett og slett!

13325696_10209690736444512_7382437738245817113_n

Nå gjenstår det kun å klippe av de litt slitte tuppene pluss litt til. Håret mitt ble jo kjempe langt med denne behandlingen.
Dette varer i 3-6 måneder etter første behandling, etter flere behandlinger vil også resultatet vare lengre. Behandlingen er veldig godt for håret, og ikke skadelig. Produktene hun bruker er heller ikke testet på dyr.

Jeg vet det er mange som «sliter» akkurat med dette, og jeg fikk kjempe mange henvendelser og spørsmål i går da jeg la ut bilde på Instagram og Facebook. Jeg vet at flere av dere har allerede bestilt time eller skal gjøre dette. Ta derfor kontakt med Veronica for å avtale slik at dere finner en dag det passer dere begge. Hun er kjempe flink og veldig dyktig i faget sitt.

PS: Dette er ikke ett sponset innlegg, kun ett tips til dere som jeg håper dere kan få nytte av :)

mai 252016
 

Hvor mange ganger har du ikke vært oppe til langt på natt og tenkt «jeg skal bare bli ferdig med dette før jeg kan legge meg»? Timene drøyer ut i den svarte natten og det er snart lyst før du i det hele tatt får lagt deg. Lekene må ryddes opp, klærne skal brettes og de to halvspiste yoghurtbegrene som fortsatt står igjen etter frokosten på bordet må i søpla. I tillegg glemte du den vasken du satt på før ungene la seg og innser at du må henge opp denne før får lagt deg. Regnklærne til ungene ligger fortsatt møkkete i en plastpose på trappen ute og innerst inne vet du også at dette må ordnes for at ungene skal være tørre i barnehagen dagen etter. Selv må jeg opp om bare få timer for å rekke jobb, men må sette på klokken ekstra tidlig for å skulle levere ungene i barnehagen først. Jeg tenker ofte «døgnet skulle hatt flere timer» og er veldig sikker på at flere enn meg tenker det samme.

I dag har vi heldigvis hatt en roligere dag. Klokka ringte 07.30 og jeg vekket ungene. Ida Emilie har to dager på skolen nå og det var en spent jente som våknet i dag tidlig. Frokosten ble spist og vi kjørte avgårde for å levere Thorbjørn i barnehagen før vi kjørte Ida Emilie på skolen. Bjørn Vidar har vært på Dahles Auto å skrevet under på ny bil. Denne gangen skal vi teste EL-bil. Har aldri eid en helt NY bil før, så dette blir spennende. Etter ungene var hentet og Thorbjørn hadde så vidt fått svelget unna lunsjen i barnehagen satt vi kursen mot Daftø. Jeg kjenner alltid på en beroligende følelse når jeg kommer hit, uansett vær og vind. Vi fikk ordnet litt, ungene lekte og vi spiste middagen her.

Jeg tok med ungene på stranden, og mens de fanget krabber satt jeg på gresset å jobbet litt. Å kunne være sammen med ungene, sitte på en strand og jobbe litt innimellom krabbefisking og tafsing på glassmaneter på stranden passer meg virkelig bra. Etter jeg ble mamma har jeg blitt så mye mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på og hva som virkelig betyr noe. Jeg har funnet ut at denne livsstilen passer oss alle fire veldig bra og det er rett og slett helt fantastisk å kunne jobbe når man vil, men hvem man vil og hvor man vil.

13241497_10209635294058487_2058062138_ohhhhhhh
13287919_10209635293538474_1038728792_oggggg

Jeg er så glad for at dette er blitt min livsstil og at jeg kan bake den inn i hverdagen vår uten at det går utover noe annet.
Tidsklemma er ikke noe problem lenger, og jeg er tilstede for ungene akkurat når de trenger meg. For meg er dette drømmejobben.
Tenk å kunne gjøre noe man elsker, samtidig som man kan tjene penger på det. Mange tror det ikke går og at det er for godt til å være sant, men heldigvis er det nettopp det – helt sant! Alt er opp til deg selv, du setter dine egne begrensninger, mål og fremtid.

Flere og flere ser mulighetene i network marketing – og det er her det virkelig skjer.
Det eneste du trenger er internett og en telefon. Lettere blir det ikke. Vær din egen sjef.

mai 012016
 

Wow, det er søndag igjen. Hvor ble det av helgen?
Denne søndagen har vært akkurat slik søndager skal være. En hel dag uten plan og mening. Vi har stort sett vært hjemme i hele dag, foruten om en snartur på skolen som Ida Emilie skal starte på til høsten. Ungene ville ut å leke, så da dro vi ned på skolen for å bruke opp siste rest av energien. Etter en snau halvtime med klatring, løping, husking og aking dro vi hjem og kveldsmaten gikk ned på høykant.

I morgen er det mandag igjen. Starten på en ny uke og veiedag. Som dere kanskje vet har jeg lagt om livsstilen min og jeg stortrives i den nye hverdagen. Mer energi (selv om jeg fortsatt må ty til Argi+) og jeg klarer nå å se gleden i sunt kosthold og trening. Var jeg sulten før kunne jeg lett kjøpe meg en sjokolade for å dempe sulten. Nå orker jeg ikke tanken på det, og det er en deilig følelse. Vekten viser -2 kg siden jeg startet og jeg vet at dette er begynnelsen på fortsettelsen. Nå skal jeg virkelig nå målet mitt og jeg gir meg ikke før jeg står på målstreken.
Neste sommer skal jeg nemlig være den som kan dra på badeland og på stranden uten å føle seg uvell, gjemme seg i store håndkler og ikke kunne ligge på stranden og sole seg. Jeg er så klar for å endelig kunne kjenne på denne følelsen!

Satt å tittet gjennom bilder på telefonen min istad, og jaggu er det gøy å se forskjell fra da jeg startet på C9.

13119124_1667453583583773_3498054977523984835_n
Nå er det bare å fortsette i dette tempoet. Lurer på om jeg skal dra med meg Bjørn Vidar ut å kjøpe nye treningsklær en dag også, for er ikke det motivasjon i seg selv nok så vet ikke jeg. Fargesprakende treningstøy gjør faktisk mye med humør og innsats! :)

apr 202016
 

Det er snart 17 mai og senest i går fikk jeg spørsmålet om hva jeg skulle ha på meg.
Jeg svarte det samme som alltid -nemlig bunaden min. Så slo det meg: Passer den i år?

For ett drøyt år siden måtte jeg ta ut hormonspiralen og heller gå over på p-piller igjen. Hormonspiralen gjorde kroppen min sprø. Jeg blødde konstant og fikk utslett i ansiktet. Det var tydelig at kroppen min ikke tålte det. Jeg gikk så over på Cerazette og en av bivirkningene på denne er vektøkning. Vell, dette har jeg virkelig også fått kjenne. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har gått opp 16(!!!) kg fra i fjor sommer. Det er skammelig og jeg skulle ønske at kroppen ikke reagerte slik. Jeg er så lei av at kroppen min holder på slik. Selvbildet daler nedover igjen, ned dit det tidligere har vært. Nå veier jeg faktisk like mye som jeg gjorde da jeg var høygravid med Thorbjørn. Shit! Hadde det ikke vært så dyrt å legge seg under kniven for sterilisering hadde jeg gjort det uten å tenke meg om.

 

Vell, jeg prøvde bunaden og tror dere den passet da? Niks!! Jeg hadde ikke sjanse. Fortvilet kastet jeg på meg treningsklær og tok en løpetur inn i skogen. Frusterasjonen måtte ut ett sted og jeg valgte å kvitte meg med den til skogs. Jeg fikk kalde føtter og fikk medt lyst til å stikke fingeren i halsen for å få opp den deilige kakaoen jeg drakk tidligere i dag.

Vell inne i skog og mark utnyttet jeg både fjell, mark og bakker. Svetten sklei nedover ryggen og jeg løp hjem med en god følelse. Imorgen skal jeg på treningssenteret, for denne jents skal inn i bunaden sin igjen! Tenk at en bunad kan være så stor motivasjon??

 

Vaner skal endres, og det nytter ikke å vente til «over helga». Sjokoladen byttes ut med kesam igjen og havregrynen får bein å gå på til frokost. Disse 16 kg skal bort igjen, og pillebrettet ender straks i søpla. Søren ikke lett å være kvinnfolk?

apr 192016
 

Thorbjørn har fylt 3 år, og jeg får oftere høre: Ja, når kommer nummer 3? -Aldri svarer jeg.
Er det en selvfølge å skulle ha mer enn 2 barn? Skal andre rundt oss si hva vi skal ha og hva vi ikke skal ha?

Både jeg og Bjørn Vidar er ganske enige i at 2 barn holder for oss. Det er ingenting som tilsier at man får to friske barn, vi har vært kjempe heldige og priser oss hver eneste dag over de fantastiske barna våre. Jeg føler meg veldig ferdig med babytiden, og nå er ungene så store at de klarer mesteparten selv. Selv om det kribler i eggstokkene av og til har vi funnet ut sammen at 2 er helt perfekt for oss. Hvorfor?

Først og fremst skal de følges opp. Jeg nekter å sette barn til verden å ikke kunne ha 100% fokus på de. Slik som det er nå har de ett fang hver, og vi kan hjelpe til på best mulig måte. Å kun ha ett barn var for oss uaktuelt, så vi er glade for de to vi har fått. Ida Emilie og Thorbjørn har kjempe mye glede av hverandre, men til tider kan de krangle også. 3 år mellom våre var helt perfekt for oss. Ida Emilie skjønte mye da hun skulle bli storesøster, hun var med å se magen vokse seg stor og første møtet mellom de kommer jeg aldri til å glemme. Hun var så stolt! Hun tok storesøster rollen med storm fra dag 1!

DSCN2469sss

Alle innganger til aktiviteter er beregnet en familie på fire.  Hotellrommene er lagt opp for fire, og sydenturer det samme. 2 voksne og 2 barn. Om ungene går på aktiviteter på fritiden vil jeg at de begge to skal bli fulgt opp av oss. Hadde vi hatt 3 barn hadde det vært en som ikke hadde hatt oss der om aktivitetene var på samme tid. Den tanken klarer jeg ikke..
Jeg har hele tiden blitt fulgt opp av pappaen min selv. Han gikk ikke glipp av en eneste trening eller kamp da jeg spilte fotball. Det er minner som for meg har brent seg fast fordi jeg opplevde det som svært positivt. Det var så trygt og godt å ha pappa der.

Vell, nå sier jeg på ingen måte at det er feil å ha tre barn – jeg sier bare at man skal kunne få velge selv hvor mange barn man vil ha uten at andre skal kunne få påvirke oss. Jeg tror hver og en kjenner om man kan forsørge 2,3 eller 8 barn.

SONY DSC

For oss er to helt perfekt..

apr 052016
 

I går fikk jeg ett spørsmål. Hva drømmer du om og hva vil du oppnå?
Det var absolutt ikke lett å svare på for tidligere har jeg ikke latt meg få lov til å drømme stort.

Det fikk meg til å tenke, for hva drømmer jeg egentlig om og er det realistisk å kunne gjøre det?
Jo – faktisk! Etter jeg startet min egen business er det ingen som kan stoppe meg. Det er jeg selv som styrer min egen hverdag, det er jeg selv som setter mine mål og drømmer, og det er jeg selv som får godene for det. Som dere vet jobber jeg også på Glitter som assisterende butikksjef, så dette er noe jeg gjør utenom dette. En dag skal jeg leve av det. Andre har klart det, da klarer jeg det også – det er faktisk mulig. For meg er det viktig å bety noe, ikke bare for mine aller nærmeste men også andre rundt meg. At man kan gjøre en forskjell og hjelpe flere mennesker er en veldig stor drivkraft for meg, derfor er dette midt i blinken.

12946854_10209250028467088_1311375527_oooooooo

I dag har jeg hatt en rolig formiddag. En formiddag jeg har tatt i mitt eget tempo. Jeg lagde meg en god lunsj og koste meg mens jeg samtidig hadde pc på fanget, beina i sofaen og sugde til meg inspirasjon fra min sponsor Monica. Hun er virkelig en dyktig kvinne og har nådd langt. Vi møttes på Jordbærpikene en dag i September, og jeg bestemte meg fort at dette er noe jeg ikke kunne la meg gå forbi.

jjjjj
lll

Så hva er egentlig mine drømmer? Jo det skal jeg fortelle deg..

Mine drømmer er å kunne ta vare på familien min økonomisk uten å tenke på hva en ny vinterdress koster, å ha den friheten til å kunne reise bort i 2 uker på en luksusferie uten og vri og vende på krona, og å ikke gå å grue seg til den forferdelige årsavgiften på bilen som må betales i den trangeste måneden i året. Jeg ønsker å ha friheten til å være hjemme fra jobb med ungene om de er syke uten å ha dårlig samvittighet ovenfor jobb, kunne ta de med på kino, Kristiansand Dyrepark og kjøpe meg en ny bil uten å betale en krone på den selv.

Det beste av alt: DET ER MULIG!

På bildet nedenfor ser dere mitt HVORFOR – nemlig familien min.

SONY DSC

Jeg ønsker å gi de ett godt liv og opplevelser. Jeg ønsker frihet og dette vil jeg oppleve sammen med mann og barn.

Hva drømmer du om?