apr 072018
 

For noen dager siden slo det meg, det er kun få uker igjen til dåpen. Jeg heiv meg rundt og bestilte både mat, dåpskake og invitasjoner. Puh, deilig å hvertfall ha det i boks. Jeg og Thea Sofie har fått levert ut de fleste innbydelsene i dag. Spørsmålet som går igjen er hva vi ønsker oss til lille Thea. Jeg tenker denne gangen litt praktisk, og litt frem i til. Her er noe av hva vi ønsker:

Bunadsølv til Løken bunad

Barnehagesekk (12 liter) fra Bergans.

Fødselstavle (Lik de vi har fra før)

Personlig pledd (Dette vet jeg hun får)

Gavekort på Østfoldhallen, H&M og Ikea.

Spikkekniv og turkopp med navn

Sebra lekematte

Bæremeis

Ballbinge

Sengehimmel

13 mai er den store dagen, og nå gjennstår det bare å planlegge hvordan bordene skal de ut. Jeg har hentet endel inspirasjon fra internett, og vet sånn ca hvordan jeg vil ha det. Aldri hadde jeg trodd at vi skulle arrangere dåp igjen, men nå gleder jeg meg veldig. Ida Emilie og Thorbjørn skal hjelpe til i kirken og det gleder de seg veldig til.

Nå skal jeg hente Ida Emilie på skolen og pakke til Daftø før jeg skal bestille litt dåpspynt på nettet. Vi krysser fingrene for sol i helgen😊

mar 212018
 

Hjelpes meg så fort tiden går! Jeg lever enda i den såkalte babyboblen, og nyter permisjonslivet til det fulle. Alt føles bare så bra. Lille Thea Sofie er som ett lite frimerke og trives best i armene våre. I går kveld sovnet hun i egen seng for første gang. Vi pusser opp litt her hjemme igjen, og igår stod soverommet vårt ferdig. Dette rommet er i samme etasje som kjøkken og stue, så jeg følte det litt «tryggere» å legge henne alene på rommet. Hun sov til litt før 05.00, fikk mat og sovnet igjen til 09.45. Det er vanskelig med rutiner når de er så små men jeg skal litt etter litt prøve å innføre etterhvert. Det sies jo at babyer får søvnrutiner etter fylte 3 måneder.I går var vi på 6 ukers kontroll på helsestasjonen. Alt var helt tipp topp. Vi skal få henvisning til fysio da hun har en favoritt side, og har litt av denne banan formen når hun ligger på stellebordet og på brystet vårt. Thorbjørn og Thea Sofie lå begge som stjernekikkere i magen, og Thorbjørn hadde akkuratt det samme. Ellers fikk hun rotavirus vaksine og masse skryt. Det varmer jo alltid ett mammahjerte. Hun har slitt med vond mage etter vaksinen stakkar, men sov heldigvis godt i natt.

Siden sist har både Thorbjørn og Ida Emilie hatt bursdag. Lillebroren er ikke så liten lenger, men hele 5 år blitt. Han feiret dagen sin med guttene fra barnehagen. Ida Emilie ble 8 år og hadde disco bursdag på lørdag med klassen sin. 20 barn var invitert og jeg trodde jeg hadde tatt meg vann over hodet. Vi leide lokale og dj og bursdagen ble veldig vellykket!Nå skal jeg se Fødeavdelingen før jeg og Thea tar kvelden. Heldigvis ikke mange dagene til påskeferie for de to eldste nå, det skal bli deilig😀

jan 232018
 

Shit, tenk at jeg er i svangerskapsuke 37 allerede! Nå er alt i hus og klart for at lille T skal komme til oss. På denne tiden av svangerskapet ble jo Thorbjørn født, så i bunn og grunn kan det vell skje når som helst. Jeg gidder hvertfall ikke ha for høye forhåpninger om at det samme skjer denne gangen, for da blir ventetiden ekstremt lang.

Formen min er ikke blitt noe bedre. Jeg sover dårlig, er sliten hele tiden og alt er rett og slett ett ork. Kroppen var ikke forberedt på dette svangerskapet, men å føde – det gleder jeg meg til! På fredag skal jeg på svangerskapskontroll, kanskje det blir den siste??

Når fødte du i forhold til termin? Her kom Ida Emilie 9 dager før, mens Thorbjørn kom 20 dager før tiden😊

jan 182018
 

Nummer 3 er en luring sier de, og jaggu har de rett! Nå har jeg vært inn og ut av sykehuset på kontroller pågrunn av masrier, for høy hjertefrekvens, for lav hjertefrekvens og mye annet. Jeg blir utslitt, og den lille snuppa i magen driver kun å erter oss. I går lå jeg i sofaen i flere timer med masrier, og jeg prøver jo å ikke gjøre så veldig mye om dagen da det er best for henne å ligge i magen hvertfall ett par uker til. Natten ble heller ikke bedre, tror vell jeg har sittet i sengen å vugget frem og tilbake mesteparten av timene. Heldigvis stod Bjørn Vidar opp med Ida Emilie å kjørte henne på skolen i dag. Dagene mine er altså så ikke spennende, jeg har fått beskjed om å ta livet med ro, ruge og bare slappe av frem mot fødselen.

Selvom dagene blir tilbragt mye på sofaen og i senga skjer det alikevell litt. Dagens teknologi gjør jo at man kan gjøre nesten alt mulig fra sengekanten. Endelig kan jeg fortelle at jeg har blitt endel av Littlekingdom og jeg er såå glad😀 De har så mye fint, blandt annet denne t-skjorten.

Jeg kommer blandt annet til å ha ansvar for sosiale medier og får lov til å plukke ut noen nye samarbeidspartnere🙌 Liker du Littlekingdom? Legg igjen en kommentar dersom du vil samarbeide med oss og ønsker mer info😀

Er du også en Happy Mommy?

des 302017
 

Jeg får ofte spørsmål om jeg gruer meg til fødselen. Jeg husker spesielt godt etter fødselen med Thorbjørn. Jeg var litt lei meg for at jeg ikke skulle få oppleve det igjen. Allerede da han kom til verden var vi jo klare på at to barn holdt for oss, men nå snart 5 år senere skal jeg få oppleve det igjen. Er det noe jeg gleder meg til så er det nemlig fødselen. Hele opplevelsen, hvordan kroppen jobber, støtten fra Bjørn Vidar – ja rett og slett hele settingen! En fødsel er fantastisk, og jeg har vært heldig med mine to tidligere fødsler. De har gått kjempe fint uten smertelindring. Det håper jeg det også gjør denne gangen.

Her er Thorbjørn helt fersk. Gleder meg til å kunne oppleve akkuratt ett slikt øyeblikk igjen. Det å få barnet sitt på brystet etter fødselen er en herlig følelse.

Mange spør meg om jeg skal ha smertelindring denne gangen, men jeg er veldig klar på å klare det uten noe som helst også denne gangen. Jeg har klart det to ganger før, og sta som jeg er vet jeg innerst inne med meg selv at det er nettopp dette jeg ønsker. Kroppen klarer det på egenhånd, så jeg ser ikke noe grunn til å planlegge fødselen med smertelindring før den starter. Selve fødselen kan jo være helt anderledes fra de to andre, men det vet man ikke før der og da.

Vell, akkuratt nå ser jeg frem til å avslutte dette svangerskapet. Kroppen er utslitt, og jeg sliter veldig med både søvn, bekken, rygg og kynnere. Måtte termindato nærme seg fort 😀

des 052017
 

Oh, nok en helg er forbi. For oss var det cupfinale helg i Oslo.
Riktignok ble det ikke det resultatet vi ønsket på kampen, men jeg og Bjørn Vidar hadde virkelig ett etterlengtet døgn i hovedstaden.

Det er lett å glemme kjærestelivet i de hektiske hverdagene, og jeg merket at det var godt å kun konsentrere meg om oss to denne helgen. Jeg kjenner den nyforelska følelsen kommer litt sånn snikende tilbake selv etter 12 år sammen. Det er en god følelse!

Vi gikk litt oppover i Karl Johan før det bar videre til cupfinale show på Rockefeller. Veldig koselig med julemarked, salgsboder, skøytebane og pariserhjul. Desverre var gatene så glatte, så det ble en kort og glatt tur før vi var tilbake på hotellrommet igjen.

Jeg måtte kaste inn håndkle på Rockefeller like før klokken 21.00. Da sa både kropp og bekken stopp, og det ble tidlig kveld på hotellet. Å kunne stå opp uten vekkerklokke dagen etter, til hotell frokost var fantastisk! Nå går dagene slag i slag frem mot jul, og jeg håper lille T holder seg inne frem til over nyttår.

nov 042017
 

Jeg er nå inne i uke 25 av svangerskapet, og det er ikke til å stikke under en stol at kroppen også føler på at det går mot slutten. Bekkenløsningen har kommet for fult og kynnerne strømmer på om dagen. Jeg blir ganske «hemmet» i hverdagen, og jeg har allerede kollapset her hjemme uten å kunne røre meg. Jeg var nødt til å starte med krykker, og slik blir det nok helt til babyen er født. Noen dager er såklart litt bedre enn andre, og de dagene setter jeg veldig stor pris på. Jeg har lært meg å kjenne mine begrensninger, og jeg føler meg egentlig ganske heldig som fikk dette nå og ikke så tidlig som i de andre svangerskapene (uke 6 og 8). Tenk at hormoner kan påvirke kroppen så mye.

På natten våkner jeg ofte av kynnere, og stress gjør det enda værre. Nattesøvn vet jeg nesten ikke hva er lenger. Både Ida Emilie og Thorbjørn kom begge før termin, og det antaes at det blir tidligere fødsel også denne gangen. Nå gjelder det bare å gjøre det beste ut av hverdagen, man skal jo faktisk fungere også etter fødsel.


I dag har vi vært på kino alle fire. Karsten og Petra falt i smak hos de små. Nå er det kos og avslapping med hjemmelaget pizza og «Skal vi danse» i kveld. 

Ønsker dere en fin lørdag!

okt 192017
 

Dette innlegget sitter ganske langt inne og er veldig personlig. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å dele dette. Likevell vet jeg at det er flere som lurer på vår historie, så jeg velger å dele ettersom flere har spurt hvordan dette har gått til.

Den 28 juni skulle vår verden forandre seg drastisk. Jeg trente mye pågrunn av ryggplager og hadde lagt om kostholdet. Menstrasjonen uteble, men ettersom jeg hadde lagt om kostholdet og endret livsstil trodde jeg det var en reaksjon fra kroppen. Gravid kunne jeg jo ikke være!

Etter vi fikk Thorbjørn ble vi enige om at vi ville ha to barn og vi følte at familien nå var komplett. August 2016 steriliserte Bjørn Vidar seg, for dette var den beste løsningen for oss da jeg selv reagerer kraftig på hormoner. Prøvene etter operasjonen viste seg å være en vellykket operasjon. Likevell den 28 juni følte jeg kroppen prøve å fortelle meg noe. Bjørn Vidar sa på spøk at jeg skulle ta en test, men jeg visste jo selv at den ikke skulle slå ut fordi han var steril. Likevell tok jeg en test, og resultatet slo meg i trynet!! På testen stod det 3+ og jeg skal innrømme at jeg følte at hele verden raste.

Det værste var tanken på at han kanskje trodde jeg hadde vært utro, for om jeg selv hadde vært mannen i forholdet hadde jo såklart tanken streifet meg. Jeg visste jo hele tiden at det var han som var pappaen, men det er helt utrolig hvor fort andre drar en konklusjon uten å kjenne til saken.

Dagen etter fikk vi komme på ultralyd. Jeg hadde ingen aning om hvor langt jeg var på vei. Jeg ville ikke se det lille fosteret på skjermen men jordmor fortalte at jeg da var 6+1. Tankene surret i hodet og det hele var så urealistisk. Mens jeg lå på benken spurte jeg om hjertet slo og jordmoren svarte klart og tydelig «ja». Det var dråpen i begeret, og abort var fra den stund utelukket for oss begge. Jordmoren så reaksjonen vår og det var spesielt en setning hun sa som festet seg til oss. Hun sa «Innerst inne vet dere nok hva som er rett for dere i en slik situasjon». Vi skjønte fort begge to hva hun mente, og den kvelden ble vi enige om at 4 skulle bli til 5.


Jeg skal være så ærlig å si at de to dagene har vært to av de værste dagene i livet mitt. Vi hadde allerede tatt en beslutning om å ikke få flere barn, men likevel ble jeg gravid. Det kom som ett sjokk, men nå gleder vi oss veldig til lillesøster kommer i Februar. Ett liv uten den lille i magen føles nå helt galt, og hun skal vite at hun er hjertelig velkommen til oss. Thorbjørn blir ikke lenger minst, og Ida Emilie skal få oppleve å bli storesøster en gang til.

Vi har plass i huset, bilen får plass til tre barneseter og jeg tror det var en mening med det hele! Nå har vi fått svar på at operasjonen ikke er vellykket lenger og at det rett og slett har grodd sammen. Jeg er ganske sikker på at vi vinner stort i lotto en dag! Vi gleder oss til å treffe lille T❤️

okt 122017
 

Det er en fin tid vi går i møte. Tente stearinslys, sofakrok og pledd. Snøen som daler ned fra himmelen og legger seg på bakken som ett hvitt teppe. Skiene, akebrettene og snømennen trylles frem blandt store og små. Også ikke minst julen da dere! Den er jo bare magisk! 

Jeg har ryddet bort sommerklærne for i år å byttet ut med vintergarderoben til både store og små. Kulda kommer fortere enn man tror og plutselig står man der med is på frontruta slik jeg gjorde etter jobb forrige uke. Jeg elsker å være ute i snøen med ungene. Lage snømenn, kaste snøballer, lage snølykter og stå på ski. Skigåing fikk de skikkelig sansen for i fjor og jeg håper vi får til en tur på fjellet før den lille kommer. De elsker å være ute i den deilige luften og hva er vell bedre enn de deilige rosa bollekinenne når man kommer inn igjen? 

I år har vi valgt todelt sett til ungene. Vinterjakke og skibukse. Det er lettere for de når de skal på do, og det er lettere å variere om det skulle bli for varmt. 

Hva syntes du er det aller beste med vinteren? Er du klar for snøen?😀
Ps: Husk kuldekrem!

//Inneholder reklame

sept 152017
 

For ikke mange dagene siden fikk vi brev hjem i postmappen til 2.klassingen om frivillig sykling til og fra skolen. Lappen ble aldri levert i retur fra oss, for veien fra skolen og hjem er rett og slett for farlig til at en 7 åring skal kunne få sykle hjem alene. Husker selv da jeg gikk i 5 klasse, da kunne vi endelig få sykle til skolen, men det er dog noen år siden. Nå har det altså gått fra 5 til 2 klasse. Jeg vet noen i klassen til Ida Emilie sykler både til og fra skolen men de har nok en tryggere vei håper jeg. Ida Emilie går jo ikke hjem alene engang. Hun blir kjørt til og fra hver eneste dag, og jeg er kjempe glad for at vi har denne muligheten.

Når er egentlig barna store nok til å kunne tilpasse seg trafikken og lese trafikkbildet?
Når er de store nok til å beregne avstand, vente til det er klart og føle seg trygge? 

Når ungene skal ut å sykle er det viktig med en godt utstyrt og trafikksikker sykkel.
Sykler fra Ghost er virkelig å anbefale. Utvalget er stort og her finner du sykler for både liten og stor.

Nå har vi faktisk også sagt opp SFO plassen hennes og det er en helt fantastisk følelse! Jeg kan telle på 2 hender hvor mange ganger hun har vært på SFO i 1 klasse, og når man har muligheten til å slippe føles dette riktig.
Høsten har virkelig meldt sin ankomst og det er frostrøyk når vi går utenfor døren på morgningen. Pannebåndene er funnet frem og sommertøyet er pakket bort. Det blir stadig mørkere på kvelden, og snart er det også mørkt når barna går og sykler til skolen. Anbefaler absolutt alle foreldre å ta på barna sine refleksvest (og selvfølgelig hjelm!) når de små tassene er ute å vandrer langs veien. Det kan fort skje en ulykke og vi har ingen å miste!

 (Bildet er lånt fra Tønsberg blad)

Så, hvor gamle syntes DU barn bør være?

//Innlegget er skrevet i samarbeid med bikester.no