feb 172018
 

Den 5 februar og 19 dager før tiden kom lille Thea Sofie til verden etter en rask fødsel. Gjett om det er to stolte søsken da?😊 Bjørn Vidar har vært hjemme med oss i snart 14 dager og skal begynne å jobbe igjen til uka. Heldigvis er det vinterferie for ungene fra mandagen av, så jeg skal kose meg masse med alle tre før hverdagen starter igjen.

I dag er det lørdag, og vi skal en liten tur på Daftø. Nå går det mot lysere og varmere tider og jeg gleder meg masse til å tilbringe masse tid der igjen. Tror nok jeg og ungene kommer til å være der hele sommeren. Nå får jeg ordne litt frokost til gjengen før dagen starter. Ønsker dere en fin dag!

Jeg har en fødselshistorie på lur, vil dere at jeg skal dele den med dere?

jan 232018
 

Shit, tenk at jeg er i svangerskapsuke 37 allerede! Nå er alt i hus og klart for at lille T skal komme til oss. På denne tiden av svangerskapet ble jo Thorbjørn født, så i bunn og grunn kan det vell skje når som helst. Jeg gidder hvertfall ikke ha for høye forhåpninger om at det samme skjer denne gangen, for da blir ventetiden ekstremt lang.

Formen min er ikke blitt noe bedre. Jeg sover dårlig, er sliten hele tiden og alt er rett og slett ett ork. Kroppen var ikke forberedt på dette svangerskapet, men å føde – det gleder jeg meg til! På fredag skal jeg på svangerskapskontroll, kanskje det blir den siste??

Når fødte du i forhold til termin? Her kom Ida Emilie 9 dager før, mens Thorbjørn kom 20 dager før tiden😊

jan 182018
 

Nummer 3 er en luring sier de, og jaggu har de rett! Nå har jeg vært inn og ut av sykehuset på kontroller pågrunn av masrier, for høy hjertefrekvens, for lav hjertefrekvens og mye annet. Jeg blir utslitt, og den lille snuppa i magen driver kun å erter oss. I går lå jeg i sofaen i flere timer med masrier, og jeg prøver jo å ikke gjøre så veldig mye om dagen da det er best for henne å ligge i magen hvertfall ett par uker til. Natten ble heller ikke bedre, tror vell jeg har sittet i sengen å vugget frem og tilbake mesteparten av timene. Heldigvis stod Bjørn Vidar opp med Ida Emilie å kjørte henne på skolen i dag. Dagene mine er altså så ikke spennende, jeg har fått beskjed om å ta livet med ro, ruge og bare slappe av frem mot fødselen.

Selvom dagene blir tilbragt mye på sofaen og i senga skjer det alikevell litt. Dagens teknologi gjør jo at man kan gjøre nesten alt mulig fra sengekanten. Endelig kan jeg fortelle at jeg har blitt endel av Littlekingdom og jeg er såå glad😀 De har så mye fint, blandt annet denne t-skjorten.

Jeg kommer blandt annet til å ha ansvar for sosiale medier og får lov til å plukke ut noen nye samarbeidspartnere🙌 Liker du Littlekingdom? Legg igjen en kommentar dersom du vil samarbeide med oss og ønsker mer info😀

Er du også en Happy Mommy?

jan 062018
 

Vi er godt igang med 2018 allerede og 2017 er historie. 2017 har satt sterke inntrykk på meg, og aller helst vil jeg stryke bort hele året.

I slutten av 2017 ble livet mitt satt på «vent» da en forferdelig beskjed ble til virkelighet. Den personen som alltid har betydd mest for meg og er mitt forbilde. 2017 har satt livet veldig i perspektiv og man ser hva som betyr aller mest, nemlig familie. Hvorfor oss? Jeg har levd i min egen boble av skrekk, men klamrer meg fast til de nye beskjedene vi har fått som heldigvis ser lysere ut.

Nå håper jeg 2018 blir vårt år, og at ting virkelig går vår vei. Om jeg skal si det selv syntes jeg rett og slett vi fortjener det. Først og fremst kommer jo lillesøster til verden om bare få uker. Jeg skal være hjemme i mammapermisjon hele 2018, og skal virkelig nyte denne sommeren sammen med familien. Sommerferien kommer vi til å ta litt på sparket men jeg har veldig lyst til å dra en tur til Vestlandet. Om vi får det til får nesten tiden vise. Vi er jo veldig heldige som har sommerparadiset vårt på Daftø, og det kommer til å bli flittig brukt i år også.

Jeg har også satt meg noen mål i 2018. Etter jeg fikk Thorbjørn ammet jeg av meg alle svangerskapskiloene pluss enda litt til. Jeg håper å amme med lille T også, og siden kroppen min responderer så bra på dette har jeg ett mål om å faktisk gå ned 25 kg i 2018 slik som jeg klarte i 2013/2014. Da trivdes jeg i egen kropp, og jeg har ett håp om å kunne gjøre det igjen etter fødselen nå. Helsen er svært viktig for livskvaliteten og jeg vil velge å bygge ett godt grunnlag til ett best mulig liv sammen med mine 3 små. Jeg håper ryggen min vil stabilisere seg etter fødselen, for den har jeg jo faktisk slitt med siden 2016. Ser frem til å kunne starte opp med treningen igjen.

Er DU klar for 2018? Lag dere ett flott år, og ta godt vare på de som er rundt dere. Man vet aldri når det er for seint.

des 302017
 

Jeg får ofte spørsmål om jeg gruer meg til fødselen. Jeg husker spesielt godt etter fødselen med Thorbjørn. Jeg var litt lei meg for at jeg ikke skulle få oppleve det igjen. Allerede da han kom til verden var vi jo klare på at to barn holdt for oss, men nå snart 5 år senere skal jeg få oppleve det igjen. Er det noe jeg gleder meg til så er det nemlig fødselen. Hele opplevelsen, hvordan kroppen jobber, støtten fra Bjørn Vidar – ja rett og slett hele settingen! En fødsel er fantastisk, og jeg har vært heldig med mine to tidligere fødsler. De har gått kjempe fint uten smertelindring. Det håper jeg det også gjør denne gangen.

Her er Thorbjørn helt fersk. Gleder meg til å kunne oppleve akkuratt ett slikt øyeblikk igjen. Det å få barnet sitt på brystet etter fødselen er en herlig følelse.

Mange spør meg om jeg skal ha smertelindring denne gangen, men jeg er veldig klar på å klare det uten noe som helst også denne gangen. Jeg har klart det to ganger før, og sta som jeg er vet jeg innerst inne med meg selv at det er nettopp dette jeg ønsker. Kroppen klarer det på egenhånd, så jeg ser ikke noe grunn til å planlegge fødselen med smertelindring før den starter. Selve fødselen kan jo være helt anderledes fra de to andre, men det vet man ikke før der og da.

Vell, akkuratt nå ser jeg frem til å avslutte dette svangerskapet. Kroppen er utslitt, og jeg sliter veldig med både søvn, bekken, rygg og kynnere. Måtte termindato nærme seg fort 😀

des 072017
 

// Samarbeid med Footway

Er det en ting jeg er opptatt av er at ungene har gode sko. Her skal det ikke fryses, og skoen må sitte godt på føttene. Skoene er grunnlaget for en god rygg resten av livet. Denne gangen var det Thorbjørn og lille T i magen som fikk nye sko, og Thorbjørn har allerede tatt de i bruk.

Lille T fikk noen nydelige støvler fra Kavat. Herlighet som jeg gleder meg til å se henne rusle rundt i disse.
De passer til både gutt og jente, og har glidelås slik at de er lette å ta på de små barneføttene. De veier omtrent ingenting, og det er ett stort pluss.

DSC00419dddddd
DSC00425dddddMerke: Kavat. Disse skoene finner du her.

Til Thorbjørn valgte jeg disse vinterstøvlene fra Champion. Disse er gode og varme, og ser jo absolutt veldig bra ut til selskap også. Disse er også veldig lette, og veier omtrent ingenting. Tøffe gutter må ha tøffe sko!

DSC00436ffff DSC00453ffffff
Merke: Champion. Disse finner du her.

Footway er utrolig raske på å sende deg varene. Jeg hadde faktisk begge skoene allerede dagen etter jeg bestilte. Det kaller jeg service! De leverer til 11 forskjellige land og er en online skobutikk.

des 052017
 

Oh, nok en helg er forbi. For oss var det cupfinale helg i Oslo.
Riktignok ble det ikke det resultatet vi ønsket på kampen, men jeg og Bjørn Vidar hadde virkelig ett etterlengtet døgn i hovedstaden.

Det er lett å glemme kjærestelivet i de hektiske hverdagene, og jeg merket at det var godt å kun konsentrere meg om oss to denne helgen. Jeg kjenner den nyforelska følelsen kommer litt sånn snikende tilbake selv etter 12 år sammen. Det er en god følelse!

Vi gikk litt oppover i Karl Johan før det bar videre til cupfinale show på Rockefeller. Veldig koselig med julemarked, salgsboder, skøytebane og pariserhjul. Desverre var gatene så glatte, så det ble en kort og glatt tur før vi var tilbake på hotellrommet igjen.

Jeg måtte kaste inn håndkle på Rockefeller like før klokken 21.00. Da sa både kropp og bekken stopp, og det ble tidlig kveld på hotellet. Å kunne stå opp uten vekkerklokke dagen etter, til hotell frokost var fantastisk! Nå går dagene slag i slag frem mot jul, og jeg håper lille T holder seg inne frem til over nyttår.

nov 162017
 

I går rundet jeg endelig de «magiske» 100. Jeg tipper tiden vil gå enda fortere fremover nå, selvom jordmødrene ikke har noe tro på at jeg går til termin. Jeg tror også selv at lille T kommer før tiden slik begge storesøsknene har gjort.

Vi mangler enda mange ting til at alt er klart, så at hun holder seg inne endel uker til er helt greit. Da jeg var innlagt på føden forrige uke sa de at det ikke var uvanlig med mer kynnere nå som jeg venter nummer 3, men altså denne natten har vært helt forferdelig. Det startet i går kveld, og jeg fikk sovet litt i rykk og napp i natt. Heldigvis fikk jeg slappet av litt på sofaen før jeg skulle hente Ida Emilie på skolen.

Ønsker dere en fin dag!

nov 102017
 

Puh, for noen dager jeg går igjennom nå. Ikke nok med at jeg har bekymringer fra før som stjeler alle tanker om dagen, men nå var det også min tur. De siste ukene har jeg gått rundt i min egen boble. Jeg glemmer avtaler og hodet og kropp spiller virkelig ikke på lag. Jeg har det rett og slett ikke så bra.

Onsdag hadde jeg levert Ida Emilie på skolen. Kjørte hjem, ryddet litt og skulle ned for å sette på en klesvask. Som dere vet fra før sliter jeg med bekkenløsning og jeg har egentlig bare venter på at dette en dag skulle skje. Da jeg skulle gå ned trappa sviktet høyrebeinet mitt og der lå jeg plutselig i bunnen av trappa hjelpesløs og hjemme alene. Jeg kom meg omsider opp etterhvert og det første jeg gjorde var å ringe til sykehuset. De ville ha meg inn til kontroll på føden med det samme for å se at lille T hadde det bra i magen. Stemoren min hentet meg og avgårde dro vi til Kalnes.

Jeg møtte Bjørn Vidar som måtte dra hjem fra jobb på sykehuset og vi ble henvist rett til ultralyd. De var bekymret for at morkaken skulle løsne. Alt var heldigvis bra med babyen, hun hadde nok fostervann og hjertet slo fint. Hun veide mellom 770-780 gram og lå fint ann etter alle mål i forhold til terminen. Morkaken lå heldigvis der den skulle ligge men lilevell ville de ha meg til observasjon i 24 timer.

Jeg var så heldig å få sykebesøk, se de fine tegningene Ida Emilie og Thorbjørn hadde med til meg!


Nav sier at bekkenløsning ikke er grunnlag for svangerskapspenger, det utgjør ikke fare for barnet sier de. Da spør jeg: Hvorfor ble jeg da innlagt? Jeg skulle gjerne ha jobbet enda jeg, men når jeg stadig detter om blir det vanskelig desverre.. I tillegg er kynnerne sterkere enn noen gang, og jeg blir veldig sliten av disse. Dette svangerskapet skulle visst vise seg å ikke være så lett. Nå har jeg fått beskjed om å ta det med ro for å forhindre prematur fødsel, så det er nok lurt å lytte til jordmoren som fulgte meg opp på sykehuset.

nov 102017
 

Puh, for noen dager jeg går igjennom nå. Ikke nok med at jeg har bekymringer fra før som stjeler alle tanker om dagen, men nå var det også min tur. De siste ukene har jeg gått rundt i min egen boble. Jeg glemmer avtaler og hodet og kropp spiller virkelig ikke på lag. Jeg har det rett og slett ikke så bra. 

Onsdag hadde jeg levert Ida Emilie på skolen. Kjørte hjem, ryddet litt og skulle ned for å sette på en klesvask. Som dere vet fra før sliter jeg med bekkenløsning og jeg har egentlig bare venter på at dette en dag skulle skje. Da jeg skulle gå ned trappa sviktet høyrebeinet mitt og der lå jeg plutselig i bunnen av trappa hjelpesløs og hjemme alene. Jeg kom meg omsider opp etterhvert og det første jeg gjorde var å ringe til sykehuset. De ville ha meg inn til kontroll på føden med det samme for å se at lille T hadde det bra i magen. Stemoren min hentet meg og avgårde dro vi til Kalnes.


Jeg møtte Bjørn Vidar som måtte dra hjem fra jobb på sykehuset og vi ble henvist rett til ultralyd. De var bekymret for at morkaken skulle løsne. Alt var heldigvis bra med babyen, hun hadde nok fostervann og hjertet slo fint. Hun veide mellom 770-780 gram og lå fint ann etter alle mål i forhold til terminen. Morkaken lå heldigvis der den skulle ligge men lilevell ville de ha meg til observasjon i 24 timer.

Jeg var så heldig å få sykebesøk, se de fine tegningene Ida Emilie og Thorbjørn hadde med til meg!


Nav sier at bekkenløsning ikke er grunnlag for svangerskapspenger, det utgjør ikke fare for barnet sier de. Da spør jeg: Hvorfor ble jeg da innlagt? Jeg skulle gjerne ha jobbet enda jeg, men når jeg stadig detter om blir det vanskelig desverre.. I tillegg er kynnerne sterkere enn noen gang, og jeg blir veldig sliten av disse. Dette svangerskapet skulle visst vise seg å ikke være så lett. Nå har jeg fått beskjed om å ta det med ro for å forhindre prematur fødsel, så det er nok lurt å lytte til jordmoren som fulgte meg opp på sykehuset.