sept 142016
 

Ida Emilie har startet på skolen og i forrige uke var vi på vårt første foreldremøte. Jeg syntes informasjonsdelen fra skolen har vært så som så, og jeg fikk svar på en del spørsmål på dette møtet. Jeg bet meg skikkelig i ett av temaene og det var at foreldre lar ferske 1 klassinger allerede gå alene til skolen. Det gjorde vondt langt inn hjerterota mi, for jeg er så redd for at det skal skje de små noe på vei til skoleveien. Hvordan vet man at barnet er kommet trygt frem? Spørsmålene bare raste på.. Vår skole rapporterer nemlig ikke til foreldre om barna er kommet til timen når det ringer inn. SFO derimot har en ordning hvor vi kan se når barnet er kommet og hentet. Dette systemet syntes jeg faktisk er ganske betryggende.

Men, for å sette det på spissen…

Du sender barnet ditt i god tro hjemmefra og tror barnet ditt er oppegående nok til å gå veien til skolen alene. Krysse riksveien, over gangfelt og videre gjennom underganger. Det kan godt hende at barnet er orientert nok til å klare nettopp dette, men tenk på alle de andre menneskene som er ute å ferdes på samme tid. Den ene bilen som ikke så ditt barn når barnet skulle krysse overgangsfeltet eller faktisk den hvite varebilen vi stadig hører om som lokker småbarn inn i bilen. Ja, det blir satt veldig på spissen nå men det kan faktisk skje! Ville det ikke da vært tryggere å følge barnet til skolen selv for å se at det gikk bra for seg? Barnet er 6 år gammelt. Nettopp startet på skolen..

Når jeg leverer Ida Emilie på skolen hører jeg stadig det samme barnet si: «Jeg gikk helt alene til skolen i dag jeg, er jeg ikke flink?» Jo, det er klart du er flink, men er det trygt?  Jeg selv er veldig glad for at jeg har mulighet til å levere Ida Emilie hver eneste dag, følge ho inn i skolegården og henge fra sekken på plassen hennes. Jeg vet hun setter pris på det selv også, for senest her om dagen sa hun til meg: «Mamma, jeg er så glad for at du kan bli med meg på skolen». Det får meg jo til å tenke på at jeg er glad jeg har en jobb som kan tilpasses familien.

14303886_10210630929268745_863172130_o33333

I dag derimot sendte jeg faktisk Ida Emilie til skolen med en klassevenninne fra parkeringsplassen og bort til skolen. De gikk alene, mens jeg stod utålmodig og aller helst ville være med helt frem til døren. Vell, parkeringsplassen er ca 200 meter fra skolen, men likevel ble jeg stående for å se at hun kom frem trygt. Når klokka hadde ringt og jeg så hun hadde gått inn sammen med de andre barna satte jeg meg i bilen å kjørte hjemover. Jeg må visst bare innse at hun vokser, blir større og mer selvstendig. Jeg vet at hun syntes dette var skikkelig stas og om hun vil skal hun få lov til å fortsette å gå fra parkeringsplassen. Jeg må lære med å gi slipp. Jeg vet jeg er en skikkelig hønemor nemlig!

Nå går Ida Emilie kun i 1 klasse og det er ikke ett tema engang om hun skal få lov til å gå hjemmefra alene, heller ikke sammen med andre barn. Veien er for lang og farlig til at dette er forsvarlig. En eller annen gang kommer jo selvsagt den dagen hvor hun går alene. Sfo er kun for barn til og med 4 klasse og hvordan vi løser det da er jeg enda litt usikker på.

Jeg har en stund vært inne på tanken av å kjøpe en slik GPS klokke. Med denne kan man ringe, motta anrop, sende og motta korte tekstmeldinger og spore via gps. Vi er jo som dere vet mye på Daftø, og her har jeg faktisk klart å slippe ungene litt mer. Jeg vet hele tiden hvor de er for de er veldig flinke til å gi beskjed når de skal til en lekekamerat eller på lekeplassen og området er veldig oversiktlig. I tillegg vet de hvor de får lov til å gå og ikke. Tenker at denne klokken kan være super også når Ida Emilie starter å gå til skolen alene og også på Daftø. Ser en del barn bruker den til og fra skolen, for å bare kunne få en bekreftelse på at mitt barn faktisk var fremme på skolen hadde hvert fall roet mine nerver om de gikk dit alene.

gps

Det nytter faktisk ikke å si at: «Før i tiden lekte barna i gata, gikk til skolen selv og var mer selvstendig». Joda, de gjorde nok det men fra den tiden er det veldig mye forandringer. Mine barn leker også boksen går, hopper paradis, leker gjemsel og klatrer i trærne men nå er sosiale medier en helt annen, det er flere biler på veien og verden er ikke engang slik den var. Med en slik klokke mener jeg på ingen måte å overvåke mine barn, for ett liv uten hønemora må jo de få lov til å ha også..

Er du for eller imot en slik GPS klokke til barn? Jeg er nemlig FOR!
Heldigvis er dette opp til enhver forelder.

For meg er det ikke snakk om overvåkning av barna, men trygghet

 

aug 312016
 

Hei kjære blogg venner.

En ærlig tekst fordi jeg nettopp trenger din hjelp. Som de fleste vet er jeg forhandler av Forever Living. Dette er noe jeg virkelig brenner for og har veldig lyst til å ta dette til ett nytt nivå siden jeg trives så godt med det og fordi det gir så mye tilbake til oss som familie. Nå har det seg slik at jeg trenger mer erfaring og da trenger jeg DIN hjelp! Kanskje du har lyst til å invitere til en hyggelig helsekveld med en forretningspresentasjon, latter og smaksprøver sammen med din gode nabo, svigermor, barselgruppe, kollega eller venninnegjeng? Jeg brenner for disse produktene og siden jeg er så glad i dem vil jeg gjerne vise de frem. Det er selvfølgelig ingen kjøpsplikt – kun fordi jeg vil utfordre meg selv og kanskje få noen små tilbakemeldinger fra dere.

Er du nysgjerrige på produktene og gjerne vil kjøpe blir jeg selvsagt glad om du handler av meg. Kanskje du trenger en ny håndsåpe, nytt vaskemiddel, honning, kosttilskudd eller en god shampoo?
Ja – Rema 1000 har det men det har jeg også. Alle monner drar, slik startet det også for de store kjedene.
Av meg får du nemlig 90 dagers fornøyd kundegaranti og pengene tilbake om du ikke er fornøyd med varen😊

For å se hele sortimentet vårt kan du klikke deg inn på nettbutikken min som er www.myaloevera.no/linemerethe
eller bestille av meg direkte. Ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette og del gjerne om du kjenner noen som kunne tenke seg en hyggelig kveld.
Jeg blir veldig glad om du har lyst til å hjelpe meg. Det er nemlig utenfor komfortsonen tingene virkelig skjer :)

14203154_10210501243426680_1347238325465015935_n
Takk!

 

aug 222016
 

Så var dagen kommet. Forrige uke var det første dag for Ida Emilie i 1.klasse. Hun var spent, og jeg var nok enda mer spent. Husker dagen hun startet i barnehagen. Alt var nytt og jeg var hønemor til de grader. Ingenting hadde forandret seg, for jeg er fortsatt hønemor enda frem til jeg klarer å senke skuldrene litt. Kontakten med de ansatte på skolen er jo ikke på langt nær slik som det er i barnehagen og akkuratt den delen savner jeg veldig. Jeg må gi mange beskjeder til Ida Emilie som hun må ta videre og heldigvis har hun taklet dette veldig greit. Hun sier hun er stor jente nå, men for meg kommer hun jo alltid til å være den lille jenta mi. Jeg må nok bare innse at hun er blitt større, klarer enda mere selv og at det bare er slik det er. Hun er veldig flink. 

Hun ble ropt opp aller først for å hilse på rektor og lærer den første dagen. Hun viste oss plassen sin, pulten sin og alle bøkene hun allerede har fått. Hun var så stolt! Klassen hun har kommet i er vi kjempe fornøyd med. Alle bestevennene hennes er samlet og det var akkuratt slik hun ønsket.


Heldigvis har jeg mulighet til å levere henne på skolen selv hver eneste dag. At jeg har den muligheten er jeg kjempe glad for. Hun har kun ettermiddagsplass på SFO.  

Er det flere som har fått skolebarn nå?

aug 112016
 

Som mange av dere kanskje vet har jeg gått en sunnere vei med livet. Jeg har faktisk som mål å gå ned hele 23 kg for å bli fornøyd med min egen kropp. Jeg har prøvd før og feilet, men denne gangen venter en stor belønning ved målstreken. Denne belønningen har jeg drømt om å åresvis og motivasjonen for å klare dette er større enn noen gang. Nå har jeg kommet godt i gang med trening og kosthold og vekten går nedover. Før jeg startet veide jeg faktisk like mye som da jeg var høygravid, og bare det i seg selv er ganske så ille. Nå gleder jeg meg til en lettere og sunnere hverdag.

I dag hadde jeg ikke mulighet til å dra på treningssenteret. Ungene har planleggingsdager fra SFO og barnehage. Barnepassen på senteret var stengt, så i dag tok jeg med ungene ut i hagen og trente med de. Jeg brukte de som vekter, og de syntes dette var kjempe stas!

Så da ble det altså trening i dag også – både på store og små. Nå skal jeg henge opp en klesvask før jeg hopper i sengs. Imorgen venter tidligvakt før det er noen ekstra feriedager i vente. Ønsker dere en fin helg.

Ps: Om du vil følge vår hverdag kan du legge meg til på Snapchat: linemaaserud.

aug 042016
 

Jeg startet hverdagen tidligere enn de andre her hjemme. Siden vi stort sett har vært på Daftø i hele sommer pendlet jeg frem og tilbake til jobben min på Glitter. Jeg skal ikke legge skjul på at det var hardt å være tilbake. Vi hadde barnefri i to dager og da jeg kom hjem fra jobb på kvelden ventet det god mat, god drikke og total avslappning når jeg kom hjem. 

Den mannen altså❤️


Det er de små tingene i hverdagen som betyr så utrolig mye. Takk for at du passer så godt på meg Bjørn Vidar! 

Nå har vi alle kommet inn i hverdagen igjen. Jobb, barnehage og SFO. Tenk at Ida Emilie har startet på SFO og om få dager begynner hun i 1 klasse. Tiden går så alt for fort… Jenta trives veldig godt der, og hun syntes det har vært helt topp å treffe vennene sine igjen samtidig som hun også har fått nye bekjentskap. Nå skal jeg straks på jobb før jeg skal hente ungene og nyte ettermiddagen med de. 

Ha en fin dag!

jul 262016
 

Nå er vi tilbake på Daftø etter å tilbringt noen dager i Kristiansand. Selv hadde jeg ikke vært i Dyreparken på hele 18 år, så det var godt å være tilbake. Jeg har levd livet som 20 år yngre i noen dager, mens sannheten er at jeg fylte 29 år for bare noen dager siden. Det er jo faktisk veldig spesielt å se blandt annet Kaptein Sabeltann som jeg selv har vokst opp med. Skal si dere at jeg fikk gåsehud da han dukket opp både i parken og showet! 

Første natten bodde vi på ett sommerhotell utenfor Kristiansand mens resten av dagene bodde vi i Abra Havn. Så gjennomført, detaljert og fantastisk sted! Ungene var i ekstase da vi ankommet Abra Havn og hylte av glede. Hit skal vi tilbake! Å se Den Sorte Dame og Grevinnen komme inn flere ganger i løpet av dagen var også kjempe spennende. Oppholdet var rett og slett fantastisk! 

Vi hadde to hele dager i Dyreparken men det er ingen henmelighet at mesteparten av tiden gikk med i Kaptein Sabeltanns Verden. Ungene var utkledd som Kaptein Sabeltann og Sunniva fra morgen til kveld. 


Nei fysøren for noen dager altså! Det har rett og slett vært helt fantastisk😀

jul 172016
 

På Torsdag ankom familien Døli på Daftø. Dagene har virkelig flydd avgårde og vi har kost oss masse både store og små. Vi har besøkt Liseberg, Daftøland og i dag blir det bading før de vender snuten hjem. Kjente faktisk at jeg ikke ville at det skulle være søndag i dag, nettopp fordi de reiser hjem. Ungene har lekt så godt sammen hele helgen, og jeg vet at de  kommer til å savne de masse. Akkuratt nå står baguettene i ovnen, eggerøren skal lages og frokost bordet skal dekkes. 

Her kommer noen bilder fra helgen😀


Om du vil se flere bilder kan du klikke deg inn på bloggen til Veronika

jul 132016
 

Ferien har begynt og vi er ganske så gode til å utnytte den. De tre dagene som har gått allerede har vært helt fantastisk. Null stress, masse kos og kvalitetstid.

I går var klokken godt over 19.00 da vi bestemte oss for å ta en tur ut med båten. Vi dro med oss drikke, litt snacks og fiskeutstyr. Turen gikk mot Strømstad før vi kastet anker og ventet på makrellen. Selv er jeg oppvokst med mye fisking på Vestlandet da jeg var liten, og det ligger i blodet mitt enda. Jeg syntes det er kjempe gøy med fisking, spesielt når det biter på😉

Her kommer noen bilder fra gårsdagens snapchat story. Følg oss gjerne ved å legge til linemaaserud.


Det ble makrell til kveldsmat i går og ungene tok kvelden like rundt 23.00. Leggetiden har nemlig ferie den også😉

Nå er vi en liten tur hjemom før vi skal på grilling hos svigers og ut på Daftø igjen. En helg med mye morro står i vente og vi gleder oss til å tilbringe den med familien Døli. Ungene har hatt nedtelling i flere uker og i morgen er endelig dagen kommet. Som vi gleder oss!!

Har du startet ferien?

jun 292016
 

Jeg har fortsatt noen dager igjen på jobb før jeg kan skrike ut at jeg har ferie. Det store spørsmålet kommer alltid ved den samme tiden på året; Hva skal dere i sommer da? 

Tja, si det? Vi har ikke lagt noen planer i år og jeg merker det er utrolig deilig. Vi har jo som kjent campingvogn på Daftø nå så vi kommer jo selvfølgelig til å tilbringe mesteparten av sommeren i Sverige. Vi er heldige å få storfint besøk av familien Døli en langhelg og det gleder vi oss masse til! Ida Emilie teller ned dager til de kommer og har allerede planene klare for hva hun skal vise dem. Sammen med familien Døli skal vi antageligvis en tur til Liseberg. Ellers har vi ingen planer. Vi tar dagene som de kommer etter vær og vind. Det blir nok noen dagsturer hit og dit i sommer. 

Pappa har vært så snill å lånt oss båten sin denne sesongen. Den har vi fått plass til på Daftø og det blir nok både turer til Hvaler, Strømstad og Koster. 


Uansett – det blir deilig med ferie!😀 

Hva er deres planer for sommeren?

jun 202016
 

God kveld.

I dag har det regnet stort sett hele dagen. Jeg har vært en tur i byen for å fylle opp min egen sommergarderobe og fikk til en liten treningsøkt før jeg hentet Thorbjørn i barnehagen. Ida Emilie er på overnattingstur med barnehagen og Thorbjørn har vært her alene sammen med oss. I hele dag har jeg observert han og sett ting jeg kanskje ikke legger så godt merke til når han har Ida Emilie å leke med.

Han er veldig flink til å leke med seg selv men jeg har sett at han setter utrolig stor pris på at jeg leker med han. I dag har vi nemlig lekt med gravemaskiner, vals, traktorer og lastebiler. Senere gikk det over til tog bane, lekebiler og Kaptein Sabeltann. Thorbjørn er en veldig viljesterk gutt og sier klart ifra når noe er galt. Han har smilt fra øre til øre i hele dag, og jeg ser selv at jeg faktisk tar leken til Ida Emilie og Thorbjørn litt for «gitt». Han elsker å leke med storesøstra si, men jeg skjønner jo at selv hun vil være litt alene uten lillebror i hælene hele tiden. Jeg har sagt til meg selv i dag at jeg skal være mye flinkere til å delta i leken dems, for ja – det er faktisk ikke hver dag jeg leker med de. Kall meg gjerne en dårlig mor (?) men leken de to imellom går så fint av seg selv. Det er ikke alltid jeg får lov til å delta heller, for det er ikke like kult å leke med mammaen sin på 28 år lenger..

I dag la jeg vekk telefon og sosiale medier store deler av tiden jeg hadde med Thorbjørn og det
var veldig god å få litt alenetid med han.

Det er nemlig ikke bare bare å kjøre lastebil og gravemaskin skal jeg si dere. De skal være stilt opp i bestemt rekkefølge, traktorene skal stå etter ulil størrelse og de gule gravemaskinene skal stå ved siden av hverandre. Dessuten skulle asfalt bilen stå helt ytterst og måtte ha kjøretillatelse for å komme ut av plassen sin. Puh, jeg blir aldri lastebil sjåfør..


Etter vi hadde lekt med tog bane, Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriel var han enig i at det var på tide å rydde opp. Gutten ryddet opp hele stua selv og det var en sigen gutt som ville sove på rommet til mamma og pappa i natt. Vi avsluttet kvelden med Karsten og Petra bok i sengen vår alle tre.


Gjett hvem som ligger på rommet vårt å snorker nå? Thorbjørn såklart..😊

Dere som har flere barn, er dere flinke til å faktisk sette dere ned på gulvet med de eller går leken av seg selv når de er flere?